Oslo

Tar grep i forhold til fokus

De språklige verstingene er på retur i spaltene. Språknerder, fryd dere! Toppen er nådd for de mest utskjelte språklige epidemiene.

Da han var olje- og energiminister ble Terje Riis-Johansen (Sp), nå fylkesordfører i Telemark, utpekt som «forholdsmester» av språkspaltist Per Egil Hegge. Han undres om nedgangen i «forholdismen» kan skyldes hans avgang som statsråd. Foto: FOTO: DAG W. GRUNDSETH

  • Øyvind Bosnes Engen

TOPPEN ER PASSERT: De mest utskjelte språklige epidemiene er i det minste over toppen. I grafene ser man utviklingen. Foto: Roland J�rgensen

I løpet av de siste 20 årene har vi vært vitne til at stadig flere har hatt «fokus på» «å ta grep» «i forhold til» det ene eller andre. Epidemien vi har sett blant disse begrepene har fått mange av de mest språkinteresserte til å rynke på nesen.

Nå har imidlertid lingvister og andre språknerder grunn til å glede seg. Statistikk over språkbruken i de fem største osloavisene — Aftenposten, VG, Aften, Dagbladet og Dagens Næringsliv - tyder nemlig på at bruken av disse uttrykkene er på retur.

I bildekarusellen over finner du statistikken.

Glad for kritikken

Mens avisene i 2007 brukte uttrykket «i forhold til» i 8300 artikler, var tallet sunket til 5100 i fjor. Aftenpostens språkspaltist Per Egil Hegge har vært blant «forholdismens» krasseste kritikere, og har trukket frem de tidligere statsrådene Terje Riis-Johansen (Sp) og Knut Storberget (Ap) samt nyutnevnte Marit Arnstad (Sp) som «forholdsmestre».

Riis-Johansen er glad for kritikken, og mener å ha skjerpet seg.

- Jeg hadde ikke merket selv at jeg brukte det så mye, og jeg var enig i kritikken. Jeg la meg litt i selen fordi jeg ble bevisst på det, sier han.

Han er ikke overrasket over at politikere pekes ut som de flittigste brukerne av de utskjelte begrepene.

- Når du er statsråd, er det så sterkt krav om at det du sier er riktig, særlig i forhold til Stortinget. Du tar et bitte lite forbehold når du bruker et sånt begrep. Oi, sa jeg «i forhold til» nå?

Radio og TV

Fra 2008 til i fjor har antall søketreff på uttrykket falt fra 1550 til 1380 på Stortingets nettsider, og fra 1690 til 1000 på Regjeringens nettsider.

Rune Sørensen, språkinteressert statsviter og forsker ved BI, tror TV- og radiomediets krav om kilder som uttaler seg mye, raskt og på direkten er noe av forklaringen til at politikerne er de fremste språklige smittebærerne. Dog er han usikker på hvor flosklene stammer fra:

- I offentlige dokumenter er det for eksempel veldig moteriktig å snakke om «løft»: miljøløft, helseløft, distriktsløft, samferdselsløft og så videre. Et interessant spørsmål er om dette er noe politikerne har fått av byråkratene eller om det er omvendt, sier han.

Fortrenger bedre ord

«Fokus» og «ta grep» har hatt en utvikling som ligner «i forhold til», dog ikke like bratt: Fra toppunktet i 2008 til i fjor falt antall treff på «fokus» fra 6800 til 6100, mens forekomsten av «ta grep» sank fra 390 til 290. Utviklingen er gledelig, mener språkeksperter.

Ifølge forfatter og språkviter Helene Uri er hovedproblemet med disse uttrykkene at de fortrenger andre, mer presise ord.

- «I forhold til» betyr tradisjonelt «sammenlignet med», men har begynt å bli brukt som en standardpreposisjon i alle mulige sammenhenger. Og den har bredt seg helt enormt: Jeg merker til min store forskrekkelse at jeg av og til tar meg i å si det selv, sier hun.

- Fyordene har «fått fokus»

Språkrådets direktør Arnfinn Muruvik Vonen mener returen skyldes at uttrykkene har utmerket seg som yndede skyteskiver blant kritikere av klisjéfulle formuleringer.

- Det finnes mange andre eksempler på klisjépreget språk, men akkurat disse ordene har, hadde jeg nær sagt, «fått fokus» på seg, sier han. Han viser til at Språkrådet ofte bruker avisspråket som en pekepinn på språkbruken i samfunnet. Uri er på sin side usikker på hvor utbredt forholdismens tilbakegang er i det muntlige språket.

- Jeg synes ikke jeg kan se en debatt på TV uten at jeg hører uttrykket hele tiden, sier hun.