Oslo

Rekonstruerte lysthus fra 1800-tallet

Det gule lysthuset på Bogstad gård ble revet på slutten av 1800-tallet. Nå er det bygget opp igjen slik det så ut den gangen landets første statsminister, Peder Anker, bodde på godset.

Lysthuset som sto på Bogstad gård den gangen Peder Anker bodde her, ble revet på slutten av 1800-tallet. Nå har Folkemuseet bygget opp et nytt lysthus. Malerier fra 1800-tallet er brukt for å få frem detaljene.
  • Astrid Løken
    Astrid Løken
    journalist
Lysthusene ble gjerne brukt til servering, teateroppføringer og små lystspill, forteller Birgitte Espeland, daglig leder ved Bogstad gård.
Etter sommerferien vil det bli omvisninger i lysthuset på enkelte søndager. Program vil bli lagt ut på nettsidene til Bogstad gård etter hvert.
afp000733905-nvSVUKjEi9.jpg
afp000733903-yxiJ6dzx7D.jpg
Lysthuset som sto på Bogstad gård den gangen Peder Anker bodde her, ble revet på slutten av 1800-tallet. Nå har Folkemuseet bygget opp et nytt lysthus. Malerier fra 1800-tallet er brukt for å få frem detaljene.

— Peder Anker var opptatt av å gjøre ting på en praktisk og hensiktsmessig måte. Vi følger hans tankegang og bygger moderne, men i gammel stil. Så her har vi brukt maskinhøvlet plank, noe Riksantikvaren syntes det var greit, forteller daglig leder ved Bogstad gård, Birgitte Espeland.

Peder Anker, som kjøpte Bogstad gård i 1772, var statsminister fra 1814 til 1822. Han ble overtalt av Carl Johan til å la seg utnevne i Stockholm, men selve utpekelsen skal ha foregått i hagestuen på Bogstad. Lysthuset ble bygget tidlig på 1800-tallet.

Etter sommerferien vil det bli omvisninger i lysthuset på enkelte søndager. Program vil bli lagt ut på nettsidene til Bogstad gård etter hvert.

I forbindelse med grunnlovsjubileet ville Folkemuseet, som driver Bogstad gård, rekonstruere lysthuset. Åpningen fant sted 1. juni i år.— Opplysningstiden kom jo for fullt til Norge på slutten av 1700-tallet. Med opplysningstiden kom også lysthusene. Svermerier i naturen og lysthus var forbundet med drømmen om frihet. Både Peder Anker og svigersønnen grev Herman Wedel Jarlsberg var jo representanter på Eidsvoll. Det er derfor ingen tilfeldighet at den generasjonen som skapte den klassiske lysthuskulturen i Norge også gjennomførte frihetsverket, grunnloven i 1814, sier Espeland.

Studerte malerier fra 1800-tallet

Peder Ankers lysthus ble revet på slutten av 1800-tallet. Gamle malerier er brukt for å gjenskape et lysthus i samme stil. Den svenske krigsfangen grev Gustaf Lewenhaupt sonet sin straff på Bogstad på 1800-tallet.

Han ble behandlet som en del av familien og malte mye i det året han bodde der. Hans maleri av godset med hage og park fra 1809 er blant de mest troverdige maleriene, men flere andre malerier er også brukt i rekonstruksjonen.

La gangveiene på is

Det koster å rekonstruere lysthus. Det opprinnelige prosjektet var prissatt til 3,5 millioner kroner, men det ble for dyrt.

Universelt utformede gangveier og trepleie ble skrellet bort slik at prisen endte på 2,4 millioner kroner. Sparebankstiftelsen DNB og en rekke andre har bidratt med penger til prosjektet. I tillegg har de fått 437.500 kroner fra statens gaveforsterkningsordning.

Daglig leder ved Bogstad gård, Birgitte Espeland, er glad for det statlige tilskuddet. Nå blir det likevel penger til å lage universelt utformede gangveier. Lindetrærne kan også stusses slik at de ligner med på lindetrærne på maleriene fra 1800-tallet.

Etter sommerferien vil det bli mulig å ta en titt inne i lysthuset enkelte søndager. Tidspunkter blir lagt ut på nettsidene til Bogstad gård etter hvert.

Drysser gaver over museer

Lysthuset på Bogstad fikk 1,75 millioner kroner i gave fra private givere i 2014. Det utløste en ekstra gave på 437 500 kroner fra staten. I år har regjeringen innført en gaveforsterkningsordning for kulturlivet.

Ordningen innebærer at kunstinstitusjoner som har fått støtte fra private kan søke om statlige penger tilsvarende 25 prosent av gaven de har fått.

10 millioner er satt av til prøveordningen i år. 20 museer har søkt om gaveforsterkning til 30 ulike prosjekter.

Norsk Folkemuseum har søkt om støtte fire prosjekter og har fått støtte til lyshuset på Bogstad og hagestuen på Bygdøy.

— De opprinnelige gavene viser hvor stor pris folk setter på museumstilbudet i utgangspunktet. Vi innførte denne ordningen for å støtte opp under kultur som vekker den type engasjement hos folk, og som bidrar til at det kan inspirere enda flere, sier Nikolai Astrup, stortingsrepresentant og leder av Oslo Høyre.

Kulturminister Thorhild Widvey (H) mener tilgang til flere finansieringskilder vil gjøre kulturlivet sterkere og mer robust.

— Privat kapital skal være et supplement til den offentlige støtten, ikke erstatte den. Nå har vi søknader som overstiger de 10 millionene som er satt av i år. Dette viser oss at det er stor vilje blant private aktører til å bidra, og at det er stor vilje i institusjonene til å samarbeide med private. Vi ser nå at flere får øynene opp for ordningen, og er godt fornøyd med søkermengden så langt, sier Widvey (H).

Les også

  1. Historiske Osloby: Sommer og feriekoloni

  2. Oslo på skinner

  3. Historiske Osloby: En gang hadde vi fabrikker