Kunnskapsministeren: Overgangen mellom barnehage og skole fungerer dårlig mange steder

En av fire barnehager sier de ikke har rutiner som sikrer at barna opplever at barnehage og skole henger sammen. Det er ikke holdbart, mener barnehageminister Røe Isaksen

Regjeringen har derfor planer om å lovfeste gode overgangsordninger mellom barnehagen og skolen. Nøyaktig hvilke ordninger det er snakk om, er ikke klart.

– Fungerer ikke overgangen mellom barnehage og skole idag?

– Mange steder er den dårlig. Det er store forskjeller. Noen barnehager er kjempeflinke til å holde kontakt med foreldre og skole, andre er ikke det. Det er også derfor den nye rammeplanen er tydeligere på blant annet samarbeidet med hjemmet, sier Torbjørn Røe Isaksen.

I Eventyrbrua steinerbarnehage er Signe med og lager suppe til middag,mens Sophus og medarbeider Janne Andreassen maler.

I den nye rammeplanen skal måltider og matlaging bidra til glede, deltagelse, samtaler og fellesskapsfølelse.

– Barna liker å forberede måltider sammen med oss voksne, sier pedagogisk leder Mari Rise Knutsen.

Klargjør hvilke forventninger foreldre kan ha til barnehagen

Den nye 20 sider lange rammeplanen er 40 sider kortere enn den gamle. Den er også tydeligere på hva barnehagen og de ansatte skal gjøre.

Kunnskapsministeren håper at rammeplanen kan bidra til at ikke bare barnehagen og fagpersoner, men også foreldrene har fått en rammeplan som klargjør hvilke forventninger de kan ha til barnehagen.

– De minste barna blir også løftet frem?

– Ja. Det er stadig flere ettåringer i barnehagen, og de har vært litt usynlige, rett og slett. I løpet av våren ønsker vi å komme med en bemanningsnorm, slik at det skal bli flere voksne rundt hvert barn.

• Oslo-bydel ber om hjelp: Mange barn er for dårlige i norsk ved skolestart

Regjeringen vil styre måltidene i barnehagen

Rammeplanen gir for første gang føringer for barnehagens måltider.

Forskning viser at arbeidet med dette varierer. Noen steder sitter barn over en time til bords uten at personalet er til stede i samspill eller samtaler. Alle barn skal få sunne matvaner og oppleve at måltider er en hyggelig møteplass med barn og voksne.

Arbeidet med mangfold styrkes. Barn skal få oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Andelen minoritetsspråklige som går i barnehage har økt fra 58 til 79 prosent de ti siste årene.

En av fire barnehager sier de ikke har rutiner som sikrer at barna opplever at barnehage og skole henger sammen, ifølge Trøndelag forskning.

Nå skal barnehage og foreldre samarbeide bedre

Hverdagen i barnehagene varierer. Noen jobber mye med digitale verktøy. Andre bruker tid på å lære barn om dyrking og råvarer.

Noen steder lager barna måltidene sammen med de voksne, i andre barnehager får de maten servert på døren. Flere barnehager har store utfordringer med å lære alle barna å snakke godt norsk før skolestart.

80 prosent av norske ett- og toåringer går i barnehage.

Kun en av fire barnehager har rutiner for å forberede barna til overgangen barnehage og skole. Norske og internasjonale studier viser at lærere bør fokusere mer på hva barn har med seg fra barnehagen.

– Barnehagebesøk og et bedre samarbeid mellom barnehage og skole kan bidra til tryggere overganger for barn. Den nye rammeplanens fokus på samarbeid om gode overganger, også ved barnehagestart, viser betydningen av samarbeidet med foreldre om alle overganger. Barn bør få drive med noen aktiviteter de er vant til, når de begynner et nytt sted, sier førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge.

Hun har forsket på erfaringer ved overgangen fra barnehage til SFO og skole.

Måltidene og matlaging skal bidra til fellesskap

I Eventyrbrua steinerbarnehage maler Robin og Signe sammen med medarbeider Janne Andreassen.

– Vi maler med to primærfarger av gangen, så barna får oppleve hva som skjer, når to farger møter hverandre, sier pedagogisk leder Mari Rise Knutsen.

– Jeg synes vi har det fint som vi har det. Hver dag er lik den andre. Vi endrer bare små detaljer som meny og faste aktiviteter, sier Mari Rise Knutsen.

Hun er positivt overrasket over at den nye rammeplanen holder barnehagens digitale praksis forholdsvis åpen, som hun sier.

– Jeg tenker at vi kan bruke nettbrett som oppslagsverk. Men vi kommer ikke til å benytte digitale verktøy her i barnehagen før vi blir pålagt det, sier den pedagogiske lederen. Hun er glad for at måltider gis en sentral plass i den nye rammeplanen.

– Det passer til vår pedagogiske praksis. Hos oss deltar barna aktivt i matlagningen. Vi opplever at barna liker å bli tiltrodd ansvar, sier hun.