Oslo

Kraftwerk-anmeldelse: Mekanisk nostalgi

Kraftwerk er innovatører av rang, og den stiliserte musikken deres holder fremdeles på interessen.

Kraftwerk spiller åtte konserter på fire dager i Operaen i Oslo.
  • Eivind August Westad Stuen

Vår vurdering:

5 av 6

Sted: Operaen

Publikum: ca. 1500

Sammen med artister som Silver Apples og Tangerine Dream definerte Kraftwerk den elektroniske musikken før den ble allemannseie. Nå er pionérene, frontet av Ralf Hütter (eneste gjenværende originalmedlem), på et noe spesielt Oslo-besøk: Gjennom åtte konserter i Operaen skal de spille åtte klassiske album i sin helhet. Over fire dager har man altså en unik mulighet til å høre musikk som har formet store deler av nåtidens elektroniske trender, komplett med et passe fancy 3D-show.

Med platen «Autobahn» ble Kraftwerk virkelig kjent. Her er coveret i ekstremstørrelse.

Autobahn ble elektronikaens fundament

Og i kveld er det min personlige favoritt, over 40 år gamle Autobahn, som står på plakaten. Etter tre mer eksperimentelle album, som musikalsk lå nærmere datidens krautrock, var det med dette slippet at bandet virkelig begynte å sementere elektronikaens fundament. Noen av de mer avant garde elementene var fremdeles til stede, men mekanisk repetisjon og glidende arrangementer definerte musikken, spesielt på det over 20 minutter lange tittelkuttet som naturlig nok starter kveldens severdighet (etter at den erketypiske robotstemmen ønsker oss velkommen).

Sporet reflekterer både skjønnheten og monotonien i å suse langs et rett veistrekk. Frihet i fastbundet form, med en mer svevende midtdel hvor lydene som legger grunnlaget for musikken brytes ned og bygges opp igjen. Stereolydbildet er flott, musikken får god plass til å utfolde seg. 3D-grafikken, som har blitt en essensiell del av musikken, minner om en noe glattere versjon av grafikken på Nintendo 64. Vi ser enkelt og greit en bil kjøre langs en vei, slik musikken reflekterer. Ikke det mest spennende jeg har sett, men det fungerer.

Les også: Platene Kraftwerk spiller i Operaen
Konsertstedet ble også markert.

Selv bandet må smådanse

Deretter kommer «Kometenmelodie 1 & 2», satt til noter som flyr gjennom verdensrommet. Svært atmosfærisk, og melodien som får utfolde seg er vanskelig ikke å nikke med til.

«Mitternacht» tar oss ned på jorden, før det hele selvfølgelig avslutter med «Morgenspaziergang», med elektroniske fuglelyder og sløv synthlek. Et godt album gjengitt mer eller mindre slik det skal være, med de fire stillestående medlemmene lent over hver sin neonbelyste konsoll. Tidvis klarer heller ikke de å la være å smådanse til rytmene.

Tonene dør ut, før den heftige introen til «Radioactivity» skyter over høyttalerne. Vi er over i en greatest hits-affære, som gir oss nær halvannen time ytterligere godlyd. 3D-grafikken er mer imponerende i dette segmentet; mer abstrakt, mindre datert.

Den svært så fengende «Spacelab» lar oss sveve gjennom verdensrommet før vi lander i Operaen, mens eminente «The man-machine» hamrer teksten inn i oss med fonter som minner om gammel Sovjet-propaganda. Kraftwerk skaper en unik stemning, både med det visuelle og med musikken. Denne maskinestetikken kan selvfølgelig bli litt mye av det gode, men det går sjelden på tomgang for veteranene.

Les også: Kraftwerk snudde musikkverdenen opp ned
Publikum ble korrekt utstyrt for 3D-showet.

Ivrig publikum

Det ordinære settet avsluttes med nok et høydepunkt, nemlig «Trans-Europe Express». Grafikken og musikken matcher godt, og det entusiastiske publikumet blir sugd inn. Og selvfølgelig er det ikke slutt - klassiske «The robots» kommer som første ekstranummer, til alles store glede.

Retro, men ikke utdatert

Tidens tann har ført til at lydlandskapet bandet opererer i lett kan plasseres i retrobåsen. Men de har oppdatert opplevelsen nok til at det blir nostalgisk uten å være utdatert. En slags multimediakunstopplevelse, med et passende underlag av humor. Svært innøvd, men i denne settingen er jo det noe av poenget. Det er nesten utelukkende med Kraftwerk at beskrivelsen «robotisk» ikke er kritikk, men det er fremdeles hyggelig å se dem smile og bukke når de til slutt går av scenen en etter en.

Les også: Tysk kraftpakke skal ryste Operaen i fire dager

Klassisk

Nyhetsbrev Annenhver uke deler Maren Ørstavik anmeldelser, tips og nyheter fra den klassiske musikkens verden, både i inn- og utland.

Les mer om

  1. Musikk
  2. Kraftwerk