Rødt vil bli leieboernes parti

Rødt hevder byrådet er «handlingslammet» i boligpolitikken. Nå lansere de hele 27 forslag de mener vil skape boligrevolusjon.

Mange prøver å løse boligkrisen i Oslo. Nå melder også Rødts bystyregruppe seg på. De har sendt bystyret en smørbrødliste med 27 til dels drastiske forslag – som å innføre boplikt umiddelbart. Det betyr at noen må bo i leiligheten, den ikke kan stå tom. Og de vil ta posisjonen som leieboernes advokater.

– Folk som leier, er prisgitt utleierne og markedet. Oslo har hatt rødgrønt flertall i syv år. Det er tankevekkende at det meste er blitt verre for dem som leier bolig, sier Eivor Evenrud, gruppeleder for Rødt.

Her kan du lese hele forslaget.

Hun viser til at over én million nordmenn leier, mens norsk politikk på alle måter favoriserer eierne.

– Vi kan ikke lenger ha en politikk der de som leier, må klare seg selv, sier Sofia Rana. Hun sitter i byutviklingsutvalget for Rødt.

Vil ha ny husleielov

Det viktigste for Rødt er en ny husleielov. Den skal gi leieboere nasjonale rettigheter. For eksempel sikre et øvre tak for leie, langtidskontrakter og trygghet. De to understreker at de arbeider tett med Rødt på Stortinget. De skal ta seg av det som må avgjøres der.

Som selvutnevnt leieboerparti vil de også skjerpe kontrollen. Et kommunalt boligtilsyn og boligombud skal fremme leieboeres rettigheter og slå ned på ulovlige tilstander i utleieboliger.

Slakter byrådet

Rødt er i utgangspunktet støtteparti for byrådet. Men de to legger ikke fingrene imellom når de karakteriserer byrådets boligpolitikk.

De gir derimot beskjed om «å få ut finger'n».

– I valgkampen 2019 var det ikke måte på hvordan de skulle satse på en tredje boligsektor, sier Evenrud og minner om løftet om 1000 ikke-kommersielle boliger innen utgangen av 2023.

– Fasit er null. Bortsett fra en kommunal blokk på Tøyen som stadig står tom. Et kroneksempel på hva som ikke er gjort.

Byråden for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG), påpeker at byrådets løfte var å bygge 1000 boliger i tredje boligsektor, i samarbeid med private- og ikke-kommersielle aktører. Hun mener hun kan vise til resultater.

– Flere utbyggere bygger nå leie til eie og startboliger, sier hun.

Hun viser også til oppstart av selskapet Oslobolig, som hun mener vil hjelpe mange uten tilgang til foreldrebanken inn på markedet.

– Det er helt nytt. Derfor har det tatt tid å få på plass modeller og systemer som faktisk fungerer. Men vi er på vei, sier Marcussen.

Rødt har derimot vært i Helsingfors og sett hvordan havnefronten der er bygget ut: Kommunen har beholdt tomtene. Og sørget for en miks av private, kommunale boliger og rimelige utleieboliger.

– I Oslo har kommunale tomter, som i Bjørvika, Tjuvholmen og Sørenga, endt med eksklusive boliger der private har innkassert enorm fortjeneste, sier hun.

Rødt mener kommunen nå må bygge mer på steder som Grønlikaia, Filipstad og Skøyen og legge boligene i en kommunal boligsektor. Kommunen bør også kunne kreve en andel rimelige boliger av utbyggerne.

Boplikt mot spekulasjon

Rødt vil, lite overraskende, også bremse det de betegner som «boligspekulasjon». Blant annet vil de begrense korttidsutleie enda mer. Og de vil gjøre det mindre gunstig å eie sekundærboliger.

De tar også opp igjen SVs ferske forslag om å innføre boplikt.

– Bolig er den beste spareformen vi har i Norge. Da må noen bo i boligene og være folkeregistrert der, sier Rana, som understreker at det ikke må være eieren.

For å gjøre flere til eiere, vil de endre boliglånsforskriften og senke kravet til egenkapital.

– Men hvem skal gi dere flertall for alt dette?

– Bolig er en klassisk venstreside-sak. I sin tid bygget Ap boliger for arbeiderne, åpner Evenrud og tilføyer:

– Det er pussig at flertallet nå, også nasjonalt, ikke får til mer.

– Men det viktigste for å få ned prisene, er å bygge mer. Det kan ikke kommunen gjøre?

– Jo. Men det er ikke Raymond og jeg som skal bruke hammeren, fastslår Evenrud.

– Oslo kommune har hatt boligselskaper som Boligbygg og Omsorgsbygg. De kan ta ansvar uten å prioritere profitt.

Nei til dårlige boliger

Så er det et faktum at Rødt ofte stemmer mot flere nye boligprosjekter. Hvordan skal de da bidra til økt boligbygging?

– Vi sier nei til dårlige uteområder, soverom med mye støy og boliger kloss på motorveier. Vi lytter til naboer og lokalbefolkning, sier Rana og spør:

– Ville Raymond bodd i det dårligste som bygges i Oslo?

_____________________________

Aftenposten endrer: I Hanna Marcussen svar er følgende tilføyelse gjort etter at saken var publisert: Hanna Marcussen MDG, påpeker at byrådets løfte var å bygge 1000 boliger i tredje boligsektor. I samarbeid med private- og ikke-kommersielle aktører. Endringen er gjort 1. september kl. 16.00.