Denne løsningen sparer Nasjonalmuseet for nær 100 millioner kroner
Arkitektene protesterer, men Nasjonalmuseet står på avgjørelsen om å skifte ut materialet i alabasthallen på toppen av det nye bygget.
Den siste måneden har det vært en voldsom debatt rundt det nye Nasjonalmuseet som er i ferd med å ta form på Vestbanen.
Lørdag inviterer Statsbygg og Nasjonalmuseet til åpen dag på det nye museet. 9000 personer har meldt sin interesse for arrangementet via Facebook. Onsdag fikk pressen en sniktitt.
– Det nye Nasjonalmuseet har gått under radaren i fire og et halvt år, men plutselig eksploderte det da folk oppdaget skiferfasaden ut mot Rådhusplassen. Jeg tror neppe vi klarer 9000 besøkende lørdag. I fjor kom det 1200. Vi skal kunne klare 4000 i løpet av de fire timene vi har åpent, sier Brigitte Bye, kommunikasjonsleder for det nye museet i Statsbygg.
I løpet av en nøye organisert løype gjennom det 56.000 kvadratmeter store bygget, vil publikum få oppleve både Munch-rommet, flere av utstillingshallene, den nedsenkede hagen, takterrassen og ikke minst den såkalte alabasthallen på toppen av bygget. Den er nå ferdig kledd med innvending glass.
Vil spare mye
Utvendig var denne opprinnelig tenkt kledd i alabast, som er en finkornet, tett, gjennomsiktig marmorert gipstype. Materialet viste seg imidlertid å være både for skjørt, i tillegg til at det ga et gulaktig lys. Derfor kom det tyske arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk isteden opp med keramisk glass som et alternativ.
Etter at glasset sprakk under testing, ble også dette materialet skrinlagt.
– Vi jobber ikke lenger med keramisk glass som et alternativ. Vi vil, i løpet av få uker, få tre ulike prøver på rent glass. Skal vi klare å holde fremdriften, må vi komme i gang med glassproduksjonen i august. Da må beslutningen tas ganske raskt, sier Steinar Støre, prosjektdirektør i Statsbygg.
Det nye Nasjonalmuseet har en total kostnadsramme på 5,8 milliarder kroner. Valget av den nye glassvarianten betyr en besparelse på nærmere 100 millioner kroner.
– Et foreløpig tilbud fra leverandører ligger på mellom 65 og 68 millioner kroner billigere enn keramisk glass. I tillegg kommer en del tilleggskostnader, så foreløpig anslag er på rundt 90 millioner. Men ikke alle kostnadene er klare. Med de strenge kostnadsrammene vi har, så er 100 millioner kroner forferdelige mye penger for oss, sier Støre.
Mot arkitektens vilje
Alabasthallen på totalt 2400 kvadratmeter er 120 meter lang. Til sammenligning er Slottet 100 meter langt.
Arkitektkontoret Kleihues + Schuwerk mener fortsatt at keramisk glass er den beste løsningen.
– Den løsningen det nå legges opp til, er den vi helst ikke vil ha. Vi mener at det fortsatt er mulig å bruke keramisk glass, med noen justeringer. Men dette er en avgjørelse som Statsbygg har tatt. Står du på Akershus festning vil du kanskje ikke se forskjellen, men det vil du gjøre hvis du står tett på, sier Arnstein Sande, teamleder hos Kleihues + Schuwerk.
- Arkitekten bak nye Nasjonalmuseet: – Skjønner ikke hvordan det er mulig å diskutere et halvferdig bygg
Sande synes det er synd at Statsbygg har valgt å gå bort fra keramisk glass.
– Dette er et spesielt bygg, som består av høykvalitets materialer, både på fasade og innvending. Når man går ned i kvalitet på det som skal krone hele bygget, så skurrer det for oss. Vi hadde foretrukket at man i stedet reduserte på andre materialer, sier Sande.
Når det nye museet står ferdig, vil det inneholde 900 rom. 100 av disse er rene utstillingsrom fordelt på 13.000 kvadratmeter. Per i dag er nærmere 450 personer i sving på byggeplassen.
