11 år etter terroren – fasaden på Høyblokken er klar

1396 vinduer er nitid restaurert. To etasjer på toppen er revet. Presenningen er fjernet. Høyblokken i regjeringskvartalet er synlig igjen.

Etter år bak en presenning, er Høyblokken i Regjeringskvartalet igjen et synlig landemerke. Men den vil stå på en byggeplass i mange år til.

Til nå har regjeringskvartalet vært en hermetisk lukket byggeplass. Ingen, ikke engang arbeiderne, har fått slippe inn med kameraer eller smarttelefoner. Sikkerhetstiltakene må skjules.

– Hvis vi bygger noe andre, for eksempel russerne, får kjennskap til, må det rives og bygges på nytt, sier kommunikasjonsleder Pål Weiby i Statsbygg.

Håndpussede teak-karmer

Men torsdag fikk pressen for første gang komme inn bak gjerdene langs en nøye klarert rute. Milepælen som skulle vises frem var fasaden på Høyblokken. Etter år bak presenning, er den terrorrammede fasaden omsider synlig igjen.

Jobben har vært omfattende: Samtlige 1396 teak-innrammede vinduer er restaurert. De best bevarte rammene ble tatt ut, pusset ned, lakkert og puslet sammen. Til de mest skadede hadde Statsbygg tatt vare på teak som kunne reddes etter terroren i 2011. Rundt halvparten av rammene ble bygget på nytt av farget eik.

– Det er ikke så populært å hugge regnskog i dag, fastslår Weiby.

Det gamle Finansdepartementet kom stort sett uskadet fra terrorangrepet. Her sett fra Høyblokken torsdag.
Både teak-vinduene og betongen har vært gjennom omfattende restaurering siden bomben gikk av i 2011.
Slik ser kvartalet ut som illustrasjon. Det trekantede bygget til venstre er A-blokken. Bygget bak er D-blokken, der Statsministerens kontor skal holde til.

Statsministeren ut av Høyblokken

Høyblokken var på 17 etasjer da bomben gikk av. Planen var opprinnelig å fjerne to etasjer som kom til på 80-tallet og bygge fire nye. Nå er de to på toppen borte, mens en mindre paviljong er lagt på taket. Dermed er blokken tilbake til originalen med 15 etasjer fra 1958.

Der, helt øverst, har Norges statsminister holdt til. Men når departementene etter planen flytter inn rundt 2030, blir blokken overlatt Justisdepartementet. Og justisministeren får nyte en av byens beste utsikter.

Her, i niende etasje i D-blokken, skal landets kommende statsministre holde hus. Bygningen øker for tiden én etasje hver sjette uke.

Statsministeren skal sammen med Utenriksdepartementet, inn i den såkalte D-blokken mot Møllergata. Bygningen stiger for tiden bokstavelig talt opp. Den har i dag nådd syv etasjer, to under det kommende statsministerkontoret. Hver sjette uke legger den på seg en ny.

Måtte forsegle skifer

Mye av tomten er stadig en gigantisk byggegrop. Der, nede i dypet, ligger store mengder svart alunskifer. Problemet med den er at den sveller opp og tar plass. Og minst like alvorlig: I møte med oksygen utvikler den en giftig gass.

– Vi har måttet forsegle alt sammen, forklarer prosjektdirektør Jard Bringdal.

I seg selv en svært omfattende operasjon.

Mye i Regjeringskvartalet ligger under bakken. Også store mengder alunskifer, som måtte forsegles for å unngå gasslekkasjer.

I snitt jobber det 450 mennesker på den enorme byggeplassen. Byggeledelsen kan skryte av at de er i rute med første byggetrinn. Men selv om det stadig er uavklart hvor stort det faktisk skal bli, tar de sikte på å bygge helt frem til 2030.

Prosjektdirektør Bringdal nøler ikke med å påberope seg å lede Fastlands-Norges desidert mest komplekse byggeprosjekt. Både sikkerhetsnivået, dimensjonene, og ikke minst beliggenheten midt i Oslo sentrum bidrar alle til krevende forhold.

– Når det gjelder kroner og byggeperiode er det desidert størst, sier han.

Positiv overraskelse?

I flere år har Oslo-folk vent seg til Akersgata og området rundt som en avstengt byggeplass. Pål Weiby tror mange vil bli overrasket etter hvert som kvartalet tar form.

– De vil oppleve at det blir lett tilgjengelig, åpent og grønt. Ikke Aker brygge. Men et trivelig sted å passere og oppholde seg.