Nå får Oslo en egen turban
Jenny Skavlan, Fam Irvoll, Holzweiler og Haik bidrar alle til å lage prototyper til det som skal bli hovedstadens første offisielle turban. Ikke det samme som Listhaugs kors, mener Human-Etisk Forbund.
– Inkludering er noe vi trenger, særlig i dag. Det er fint å få lov til å være med og ufarliggjøre turbanen. Den er ikke farlig, den symboliserer en krone og at alle kan være konger, sier Jenny Skavlan, designer, blogger og forfatter.
Hun skal sammen med designer Fam Irvoll lage ett av tre bidrag som skal delta i en konkurranse om å bli Oslos første, offisielle turban.
De resterende to bidragene er designet av representanter fra de internasjonalt anerkjente designhusene Holzweiler og Haik.
- Les også dette debattinnlegget: «Turbandagen ufarliggjør annerledeshet – nå trenger vi en norsk hijabdag!»
Oslo-borgere skal selv få anledning til å stemme frem sin favoritt blant de tre forslagene, og vinneren kåres på turbandagen 22. april. Bidragene skal stilles ut på Paleet fra og med 18. april til offentlig skue.
Irvoll og Skavlans strategi er å stå på stand og la Oslos innbyggere bidra med tegninger som skal utgjøre trykket på deres turbanbidrag.
– Håpet er å se et par ikke-sikher som bruker vinnerturbanen på 17. mai, sier Skavlan.
- EU-domstolen har dømt: Bedrifter kan forby ansatte å bruke religiøse hodeplagg
Et symbol for likhet
– Turbanen er et symbol for likeverdighet og likestilling og kan bæres av begge kjønn. Derfor er det et inspirerende plagg, sier Nini Løvvik, en av de ansvarlige for Holzweilers turbanbidrag.
Designerne i Holzweiler, som blant annet er kjent for sine skjerf, har latt seg inspirer av Oslo-bunaden i sitt bidrag.
– I tillegg finner man elementer fra Oslo som vi synes representerer hovedstadens mangfold. Blant annet blomster fra Oslomarka og Botanisk hage, samt elementer fra Vigelandsparken og Holmenkollen, sier Duy Ngo, designer hos Holzweiler.
Rådhusklokken har også fått plass, og viser tidspunktet turbandagen starter, kl. 12.00.
– Vi ønsker at sikher kan bruke denne turbanen året rundt og håper de vil bære den med stolthet, sier Ngo.
Vil vise frem mangfoldet i Oslo
Det er arrangørene bak den norske turbandagen som står bak prosjektet. Ønsket er gi «annerledeshet» en mer positiv betydning.
– Hovedformålet med en egen turban er å vise frem Oslo som den mangfoldige byen den er. Jeg tror en slik turban vil gjøre sikher i Oslo veldig stolte, sier Sumeet Singh Patpatia, initiativtager bak den norske turbandagen og Oslo-turbanen.
Ideen kom for noen år siden, og Patpatia håper turbanen kan sette Oslo på kartet for sikher i India.
– I dag, med Trump-bølgen som går over hele verden, skapes det mer og mer distanse til tradisjonelle symboler med forankring i fremmede kulturer. Uten å gjøre Oslo-turbanen for politisk, mener jeg at en egen Oslo-turban er et positivt svar på dette, sier han, som også er kjent fra NRK-serien «Lovesikh» fra 2012.
– Islamsk Råd har fått kritikk for ansattes nikab-bruk, Sylvi Listhaug får kritikk for å bære et kors rundt halsen. Hva gjør en Oslo-turban annerledes?
– Jeg er ikke imot bruk av religiøse symboler, men turbanen symboliserer demokrati, solidaritet og likhet – verdier som mange nordmenn står for. I tillegg har vi har fått så mange positive tilbakemeldinger for turbandagen. Tusenvis av folk står timevis i kø for å få en turban på hodet. Det har motivert oss til å gi noe tilbake til byen, sier Patpatia.
Noe annet enn Listhaugs kors
Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund, mener turbanen er et religiøst symbol på lik linje med kors og nikab, men er positiv til turbankåringen.
– En slik offisiell turban er hverken statlig eller kommunalt godkjent, men er kåret frem som en favoritt. Det har jeg ingen problemer med, sier Mile, som mener det er fint at sikhene «gjør noe opplysende ut av sin turban».
– En skal ha lov til å bruke sine religiøse symboler i det offentlige rom. Det er noe annet enn når offentlige personer eller institusjoner bruker symbolene, sier hun.
