Høyre vil bremse utbyggingen i Oslos villaområder

Presset på småhusområdene gjør at Høyre nå foreslår å endre småhusplanen. – Ikke aktuelt, svarer Hanna E. Marcussen (MDG), byråd for byutvikling.

De siste ti årene har Oslos befolkning i snitt vokst med 12.000 personer i året. I samme periode har det årlig blitt bygget i underkant av 3400 boliger.

Samtidig er det de neste ti årene ventet at det årlig vil komme i underkant 9.900 nye innbyggere til hovedstaden, ifølge Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning.

Derfor bygges det nå tett og høyt mange steder i Oslo, for å møte boligbehovet. Men Høyre ber nå byrådet bremse fortettingen i byens villaområder.

I et nytt forslag ber de byrådet revidere småhusplanen. Det blir i så fall den sjette revisjonen siden planen først ble vedtatt i 1997.

– Vi fremmer nå et forslag der vi setter foten ned for ukontrollert utvikling i småhusområdene. Vi ønsker å stramme inn hvor mye det er lov å fortette i småhusområdene, sier Pia Farstad von Hall, Høyres fraksjonsleder i Byutviklingskomiteen.

• Over hele Oslo står det boliger ferdig regulert: Her er de 15.810 boligene Oslo fortsatt venter på (for abonnenter)

– Boligbehovet løses med store prosjekter

Småhusplanen, som regulerer utbygging og fortetting på nærmere 29.000 eiendommer med småhus, ble sist revidert i 2013. Også da var hensikten å motvirke fortettingen.

– Forsøket på å oppnå innstramming med revisjonen i 2013 har ikke lykkes godt nok. Det er fortsatt for høy utnyttelse. Vi må ta ned antall boliger pr. tomt, sier von Hall.

Hun mener at mer utbygging i småhusområdene ikke er løsningen på boligpresset i Oslo.

– Høyre har vært for fortetting rundt kollektivknutepunkt, som hele kommuneplanen er bygget rundt. Der er det identifisert muligheten til utbygging av 120.000 nye boliger frem til 2030. 4000 av disse boligene ligger i områder hvor småhusplanen gjelder. Altså er det en liten andel av Oslos totale boligbehov som kan løses i disse områdene. Det løses med store prosjekter, mener von Hall.

• Ap vil bygge blokker langs Holmenkollbanen: Vil ha folk til å bo der T-banen har ledig kapasitet

– Stort press på infrastruktur

Noe av bakgrunnen for at partiet fremmer forslaget, er at de mener at presset på veier, skoler, barnehager, vann, avløp og annen infrastruktur er blitt for stort.

– Hvis man bygger et boligområdet på eksempelvis 100 leiligheter så kan det utløse krav om utbygging av barnehage. I småhusområdene er det ikke samme type krav for det dreier seg om mange små prosjekter. I sum kan da belastningen bli stort for området, mener fraksjonslederen fra Høyre.

At det kan være nødvendig å se på infrastrukturen i områder som har vært under press, er byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) enig i. Likevel mener hun at det ikke er behov for å revidere småhusplanen.

– Revisjon av småhusplanen er ikke aktuelt, den ligger fast i det store og hele denne bystyreperioden, sier hun.

Samtidig påpeker hun at de også ønsker å begrense fortetting i småhusområder for å bevare småhuspreget. Dette mener hun de oppnår med dagens småhusplan.

Eget forslag rettet mot villaeiere på Grefsen og Smestad

I tillegg til revisjon av småhusplanen, foreslår Høyre at bystyret må be byrådet om å utarbeide egen områderegulering for Nedre Grefsen og Smestad, hvor det skal tas hensyn til småhusbebyggelsen.

Innbyggerne i disse områdene fikk seg et såkalt «blokksjokk», etter at det i den siste kommuneplanen ble åpnet for at det kunne bygges blokker i villaområder.

Dette var noe som skjedde for området på Grefsen uten så mye som et pip fra bydelsutvalget i Nordre Aker, hvor også Høyre var representert. Høyre satt også i byråd da kommuneplanen ble vedtatt.

Det nye forslaget fra Høyre innebærer at innbyggere som vil bli berørt av områderegulering i disse områdene skal kunne medvirke.

Marcussen sier at plan- og bygningsetaten er i ferd med å gå i gang med en egen plan for Smestad, hvor lokal medvirkning blir viktig. Samtidig vil Nedre Grefsen bli tema når kommuneplanen revideres.

– Problemet med Nedre Grefsen var at medvirkningsprosessen ikke var god nok da kommuneplanen ble vedtatt. De forsto ikke at dette skulle bli et utviklingsområde. I forbindelse med revidering av kommuneplanen forsøker vi å bedre medvirkningsprosessen, sier hun.

Dessuten legger hun til at det ikke vil skje noe utvikling i disse to stedene før det er laget en helhetlig områderegulering for begge områdene.