Oslo

Etterstads blodige 151 årsjubileum

  • Leif Gjerland
    Historieformidler
Etterstadsletta i dag er et rolig og trivelig boligområde, men for litt over 150 år siden var det åstedet for Christianias to siste sivile henrettelser.
  1. april 1864 samlet rundt 5000 mennesker seg på Etterstadsletta for å se det som skulle bli byens siste sivile henrettelse.

Den fredelige Etterstadsletta har en blodig fortid som sted for Christiania siste henrettelser. 19. april for litt over 150 år siden ble nemlig den 30 år gamle Friedrich Wilhelm Priess og den tre år yngre Knud Fredrik Christian Simonsen halshugget her

De to var dømt til døden etter at de hadde skutt og skåret strupen over på en rik bonde fra Lærdal og tatt pengene hans. De to morderne ble fanget, og funnet skyldige av Høyesterett. Søknader og bønn om benådning ble avslått; dette var et rovmord av verste slag.

Skarpretteren trengte en kraftig øks for å kappe hodet av folk. Trolig var det en slik som ble brukt på Etterstadsletta den 19. april i 1864.

Fengselstiden gjorde imidlertid Priess til en religiøs mann som angret sine synder og skal ha sagt at « Selv om man nu skjænkede mig Benaadning, vilde jeg ikke mottage den ». Simonsen fulgte opp, og de to rovmorderne begynte å få folks medfølelse på grunn av omvendelsen.Men henrettes skulle de, og landets skarpretter Samson Isberg kom fra Bergen for å halshugge dem. Etterstadsletta var valgt siden den rommet mange, og Christiania-folk samlet seg til begivenheten. Senere beretninger anslo folkemengden til rundt 5000. Ikke alle kunne se like godt, men hadde du penger, fikk du leid en kjerre å stå på.

Priess skulle henrettes først. Han knelte med presten ved sin side, la hodet på blokken og hørte sitt siste Fadervår. Regelen var nemlig at hodet skulle hugges av før presten var ferdig med bønnen. Det siste Priess hørte, var «forlat oss vår skyld». Etter at skafottet var gjort rent, var det Simonsens tur. Han knelte, erkjente sin skyld og ba publikum « … at betragte ham som et afskrækkende Exempel paa, hvortil Synden førte .» Hans hodet ble hugget av på «fri oss fra det onde».

Et heller grotesk folkelig ritual ble fulgt også på Etterstad: De som hadde sørget for å stå nærmest podiet, vætet lommetørklærne sine i blodet som rant ned og oppbevarte dem som familieklenodier. Men dette skulle bli siste gang noen fikk gjøre det i Christiania; i etterkant utløste henrettelsene en debatt som medvirket til at dødsstraff for sivile forbrytelser ble opphevet.

Les også

  1. Test deg selv: Hvor godt kjenner du Oslo?

  2. Hvilken Rud bor du på?

  3. Oslos noble hyttenavn

  4. Motorveien som kunne rasert Oslo sentrum

  5. Oslo før: Katastrofen som gjorde at brannmann ble et yrke

  6. Oslo før: Christianias syndige nabo

  7. Spøkelser i gamle Christiania

  8. Oslo før: Oslos gamle viner