Norge kjemper om gullsnoppen

20 år etter at Harry Potter inntok verden, lever ballspillet rumpeldunk i beste velgående. I helgen arrangeres europamesterskapet på Haraløkka i Oslo.

Speider Anders Storruste (t.h.) kjemper mot sin belgiske motpart om den avgjørende gullsnoppen i rumpeldunkkampen mellom Norge og Belgia lørdag.

15 landslag er i Oslo denne helgen for å tevle om europamestertittelen i rumpeldunk. Det er Norges Rumpeldunkforbund og International Quidditch Association som arrangerer turneringen for første gang her til lands.

For to år siden tok Norge bronse da rumpeldunk-EM ble avholdt i Italia. Norges spillende landslagstrener Amund Kulsrud Storruste (22) har troen på at laget denne gangen kan nå toppen av seierspallen.

– Vi har spilt jevne kamper mot lagene i gruppespillet, så jeg tror at med litt flaks så har vi mulighet til å gå hele veien. Det hadde vært kult å vinne på hjemmebane, sier han.

Spillende landslagstrener Amund Kulsrud Storruste i firsprang over de andre rumpeldunkspillerne under kampen mellom Norge og Belgia lørdag.

Kjønnsinkluderende sport

Storruste forklarer at rumpeldunk er en kjønnsblandet idrett basert på en blanding av håndball, rugby og stikkball.

– Man spiller med hendene og skyter på mål, men i motsetning til håndball kan man bruke så mange skritt man vil. Det er et taktisk og interessant spill, sier han og legger til at rumpeldunk er en liten men voksende sport med rundt ti aktive norske lag.

Norges landslagstrener i rumpeldunk Amund Kulsrud Storruste (i midten, med sort pannebånd) leder kampropet før lørdagens møte med Belgia.

Selv har han spilt rumpeldunk i fem år.

– Søsteren min startet et lag i Trondheim da hun studerte der. Jeg spilte håndball på den tiden og ble med henne på en trening for moro skyld. Jeg er veldig glad i ballsporter, og her var det jo flere i én, så jeg synes det var kjempegøy, sier han.

Selv om noen spillere fortsatt rekrutteres via Harry Potter-universet, mener Storruste at rumpeldunk i dag lever godt som en selvstendig sport.

– Viktige saker som kjønnsinkludering bidrar nok til at folk synes dette er en interessant idrett. Gutter og jenter behandles på lik linje, og av syv spillere har vi en maksgrense på fire av ett kjønn, sier han.

Det norske landslaget i rumpeldunk i aksjon mot Belgia på Haraløkka i Oslo lørdag.

Én arm til sopelimen

Likevel vil ivrige Harry Potter-fans kanskje kjenne igjen noen av hovedreglene i rumpeldunkspillet: Hvert lag har tre jagere, en keeper, to «knakkere» og en speider – alle på sopelime. Jagerne skal score mål med en såkalt «sluff» (en volleyball) gjennom tre ringer plassert i enden av banen, men må passe seg underveis for ikke å bli truffet av «klabber» (stikkballer) fra knakkerne.

Speider Anders Storruste hilser på bæreren av gullsnoppen før kampens avgjørende runde.

Jagerne kan også takle hverandre, men bare med én arm – den andre må naturligvis brukes til å holde sopelimen.

Midt oppi det hele er den beryktede gullsnoppen, som bæres av en nøytral spiller med en «hale» i form av en tennisball i en sokk. Hver kamp varer i 20 minutter, og den speideren som i de siste tre minuttene klarer å gripe gullsnoppen, vinner 30 ekstra poeng.

Gullsnoppen glapp

Det var nettopp gullsnoppen som glapp da Norge møtte Belgia i sin tredje kamp lørdag. Speider Anders Storruste, trenerens bror, var midt i et spillerbytte da hans belgiske motpart gikk til angrep.

Da den belgiske speideren stakk av med gullsnoppen, var nederlaget en realitet for Norge.

Etter lørdagens gruppespill ligger Norge likevel an til å gå videre til sluttspill på søndag.