Byrådet fikk miljøkilevinker – men ikke budsjettkrise

De borgerlige og Rødt vedtok å kutte millioner fra budsjettet til feiringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad.

Eirik Lae Solberg (i midten) er gruppeleder for Høyre i bystyret. I onsdagens møtesørget han, sammen med de andre borgerlige og Rødt, for at fungerende miljøbyråd Arild Hermstad (i forgrunnen) og resten av byrådet led flere nederlag.
  • Christian Sørgjerd

Byrådspartiene og Rødt var ikke enige om en avtale i forkant av onsdagens bystyremøte.

Det hele gikk for seg i relativt ordnede forhold likevel.

Byrådspartiene Ap, SV og MDG led flere prestisjenederlag da de borgerlige og Rødt i enkelte saker fant sammen. Men kommunen ble ikke påført millioner i økte kostnader.

Rødt valgte å holde budsjettdisiplin og slik opprettholde samarbeidsklimaet på venstresiden. De stemte ned en flere forslag fra de borgerlige om å bruke millioner på ulike formål som Rødt egentlig er for.

Vedtok å kutte symbolsaker

I stedet sørget Rødt for flere budsjettkutt.

Mot byrådspartienes vilje stemte flertallet av Rødt og de fire borgerlige partiene for å kutte 25 millioner kroner i budsjettet til markeringene av at Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019.

Miljøhovedstadsåret hadde egentlig et budsjett på hele 118 millioner kroner. Da dette i fjor ble kjent, ble størrelsen på budsjettet kraftig kritisert.

Byrådet antyder overfor Aftenposten at det kan føre til stans i aktiviteter fra 1. oktober og at større internasjonale arrangementer, med deltakere fra flere andre byer, må kuttes. De mener også at det kan gi kutt i tiltak i Oslo-skolen og bydelene.

Sunniva Eidsvoll, gruppeleder i SV, kaller det «helt useriøst».

– Aktiviteter er planlagt, avtaler inngått og folk asatt. Vi må huske at formålet med markeringen er å styrke innsatsen mot klimakrisen, sier hun.

Det samme flertallet stemte også for å kutte 20 millioner i støtte til kampanjen «Klimavennlige jobbreiser», som skal stimulere til å la bilen stå når man reiser til jobb og inkluderer en støtteordning for konkrete tiltak for arbeidsgivere, for eksempel for å fremme sykling.

– Vi kunne ikke være for dette når de ikke har beskrevet hva pengene faktisk skal brukes til, sier Eivor Evenrud, gruppeleder i Rødt.

Harald Nissen, gruppeleder i MDG, kaller det tragisk.

– Det var et skår i gleden, og det kunne de spart seg. Jeg forstår ikke at de kan gå imot dette tiltaket, når det er fremforhandlet med partene i arbeidslivet, sier Nissen.

Den eneste budsjettøkningen byrådet ble påført av den rødblå alliansen var – i denne sammenhengen – svært liten: En halv million ekstra for å sikre at Kirkenær ballettskole overlever.

Første gang uten avtale

Dette var første gang i løpet av snart fire år med rødgrønt byråd at Rødt og byrådet ikke var enige om en budsjettavtale i forkant.

Det ble påpekt fra de borgerlige gruppelederne, som etter tur entret talerstolen.

– Det var kanskje ikke så klokt å støtte seg på kommunistene, sa Hallstein Bjercke i Venstre, som også påpekte at byrådet ikke hadde forsøkt å komme til enighet med Venstre om en avtale.

– Det hersker budsjettkaos i bystyret, sa Eirik Lae Solberg i Høyre.

Kaos ble det likevel ikke under avstemningen. Rødt stemte ikke imot helheten i budsjettet. Dermed har Oslo fått et revidert budsjett – og partiene på venstresiden har fortsatt en samarbeidsavtale.

– Vi har en god, med røff tone. Vi er fire partier, og jeg forstår at Rødt ønsket å markere seg. Tidligere har vi klart å diskuere oss frem til felles løsninger, men ikke denne gangen, sier Nissen i MDG.

Nektet å bytte bort kravet

Rødt hadde stilt krav i forkant om at husleiene i kommunale boliger skal reduseres med 3000 kroner i måneden for alle. Byrådspartiene sa nei.

– Når et forslag fra Rødt er dårlig, så må det være lov å være imot, sa gruppeleder Frode Jacobsen i Ap fra talerstolen.

Primærargumentet til byrådspartiene for å være imot, var at relativt lite av beløpet vil komme beboerne til gode. Foreløpige beregninger viser at beboere i snitt vil få bare 400 kroner mer i måneden.

Årsaken er at blant annet den statlige bostøtten de mottar, men også andre overføringer fra det offentlige, reduseres hvis husleiene reduseres.

– Det er finansminister Siv Jensen (Frp) og staten som tjener mest på Rødts forslag, sier Jacobsen.

Eivor Evenrud i Rødt pekte på at 400 kroner i måneden kan fortone seg som lite hvis man ser spørsmålet fra bystyresalen, men utgjør mye for dem som har minst.

– Vi har ikke vært interessert i å finne en annen sak eller bytte dette kravet mot penger på et annet område. Har vi ikke råd til å bruke disse å pengene på lavere husleie, så har vi ikke råd å bruke dem på noe annet, sa Evenrud.

Skal endre husleieordningen

I forkant hadde byrådet forsøkt å komme Rødt i møte med flere forslag.

Disse ble alle vedtatt. Intensjonen er dermed å gjøre husleiemodellen for kommunale boliger mer sosial. Bystyret vedtok også fryse dagens husleienivå inntil en ny ordning er på plass.

Det skjer etter planen før nyttår.

– Jeg er veldig skuffet over den manglende viljen til å komme til enighet. Rødt var ikke interessert i å finne løsninger, sier Sunniva Eidsvoll, gruppeleder i SV.