Tidligere etterretningssjef: Norge bør ikke delta i jakten på Taliban

Donald Trump vil ha allierte med på å jakte på Taliban i Afghanistan. Men det er for lengst klart at det ikke finnes noen militær løsning i landet, sier Norges tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen.

Han tror ikke Norge kommer til å ville delta i jakt på Taliban i Afghanistan. Og han er bekymret for Trumps aggressivitet mot Pakistan.

Donald Trump sa mandag kveld at USA vil legge press på både NATO-allierte, naboland og terrororganisasjoner i et forsøk på å finne en varig løsning på konflikten i Afghanistan.

Trumps nye, men lite konkrete Afghanistan-strategi gikk ut på å:

• Sende noen flere soldater til Afghanistan.
• Ha et sterkere fokus på bekjempelse av terror: «Vi skal ikke drive med nasjonsbygging, vi skal drepe terrorister».
• Kreve støtte fra NATO, «både økonomisk og med menneskelige ressurser».
• Kreve at Pakistan blir langt mer aktive i bekjempelsen av Taliban.

Har ingen tro på reprise-strategien

– De måtte gjøre noe, de har lovet å presentere en ny strategi for Kongressen. Strategien ser ut til å bygge på to ting, kontraterror der Taliban skal angripes og å bygge opp afghanske, militære kapasiteter, sier generalløytnant Kjell Grandhagen.

Etter at han gikk av som etterretningssjef i 2016 er han blitt en av landets sentrale forsvarskommentatorer.

Grandhagen har ingen tro på at strategien vil føre frem.

– Etter min mening finnes det ikke noen militær løsning i Afghanistan, sier han til Aftenposten.

– Dette er i all hovedsak det samme som amerikanerne har drevet med siden 2001, fra starten av med kontraterror, siden 2005–2006 også med opplæring av afghanske styrker.

– Den eneste veien til fred, mener jeg, er å komme i dialog med Taliban. Det er ikke enkelt, og det er en prosess der man må gi og ta, sier Grandhagen.

– Det eneste som fører frem er dialog med Taliban

– Lanseres denne strategien nettopp for å sitte med bedre kort overfor Taliban, i en forhandlingssituasjon?

– Ja, men jeg tror ikke den virker. På det meste hadde USA over 150.000 soldater i Afghanistan. De har neppe større sjanse til å lykkes med 10.000-20.000.

– Men de måtte gjøre noe. Enten trekke seg helt ut, og overlate alt til afghanerne selv, gå for en ren kontraterror-operasjon, eller fortsette å prøve å få afghanerne selv til å bygge opp sikkerhetsstyrker. Jeg ser på alle slike strategier som midlertidige, det eneste som fører frem er dialog med Taliban. Og man får ikke en slik løsning uten å gi og ta. Du må gi dem innflytelse.

– Hvordan kan man gå frem her?

– Det har vært gjort mange forsøk, med ulike aktører. De som har hatt lederrollen den siste tiden er kineserne. Men heller ikke de har lykkes. Ingen har lyst til å gi «konsesjoner» til Taliban. Man vil beholde det som tross alt er oppnådd, som barneskoler og bedre rettigheter for kvinner. Men du får ikke til noe med Taliban uten å gi slipp på noe.

• Afghanistanutvalg feller nedslående dom.

Det var tittelen da Aftenposten «anmeldte» Norges store rapport om egen innsats i Afghanistan.

Umiddelbar støtte fra Jens Stoltenberg

NATO-sjef Jens Stoltenberg var raskt ute og støttet Trumps utspill.

– NATO-allierte og våre partnere har allerede forpliktet seg til å øke vår tilstedeværelse i Afghanistan. I løpet av de siste ukene har mer enn femten land bidratt ytterligere til operasjonen her, sier Stoltenberg.

– Norge har gode soldater og gode kapasiteter som vi tidligere har sett har gjort stor nytte i Afghanistan. Vi har en dialog med Norge, som vi har med andre land, men får komme tilbake til konkrete detaljer og forespørsler, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg til NRK.

Slik kan Norge bidra

– Jeg kan ikke tenke meg at Norge vil gå inn i offensive operasjoner mot Taliban, i Afghanistan, sier Kjell Grandhagen.

Han sier han er skeptisk til å skulle gjøre dette.

– Norge kan gå tilbake til å sende flere instruktører og veiledere, i tillegg til spesialstyrkene som er i Kabul.

– Ut over spesialsoldatene er Telemark bataljon (i alt 470 soldater) fordelt på oppdrag i Latvia, i Irak og på beredskap for NATO. Finnes andre styrker som er aktuelle?

– Det er mulig, men det forutsetter at disse får en tilleggsutdannelse før de sendes ut.

– Er det vanskelig å tenke seg at flyvåpenet, som er dypt inne i overgang til F-35, er uaktuelle?

– Jeg tror dette er lite ønskelig fra norsk side. Til det er utfordringene med overgangen for store.

– Utredningen som pågår om Hæren og Heimevernet, Landmaktutredningen, foreslår å halvere helprofesjonelle Telemark bataljon. Det skal satses mer på verneplikt- og reserveavdelinger. Hva kan dette bety for Norges evne til å bidra i internasjonale operasjoner som dette?

– Jeg har tidligere sagt at dette er et dårlig forslag, det er fryktelig dumt. Men forslaget kom heller ikke fordi utvalget som sto bak ser det som en god løsning. Det har mer med økonomi å gjøre. Man trenger styrker med evne til hurtig reaksjon. Vi må også ha profesjonelle styrker, sier Grandhagen.

• I flere år ropte Forsvaret på flere profesjonelle soldater.

Nå skal de erstattes med sivile på beredskap.

Bekymret for aggressiviteten mot Pakistan

Mandag gikk Trump hardt ut mot Pakistan og advarte landet mot å fortsette å være en trygg havn for terroristgrupper. Han minnet om at også Pakistans eget folk har lidd under terroren.

– Vi har betalt Pakistan milliarder på milliarder av dollar samtidig som de har skjult de selvsamme terrororganisasjonene som vi kjemper mot. Det må endre seg, og det må endre seg umiddelbart, sa presidenten.

Utspillet bekymrer, sier Kjell Grandhagen.

– Å fiendtliggjøre Pakistan, skyve dem ut på sidelinjen, og true med å fjerne økonomisk hjelp, er veldig dumt. Pakistan kommer ikke til å la seg imponere, og det blir ingen løsning i Afghanistan uten at de medvirker, noe som krever list og lempe. USA har prøvd det samme før, spesielt etter 11. september, uten å lykkes.

Aftenposten har bedt både den politiske og militære forsvarsledelsen om en reaksjon på Trumps utspill.

Vi har videre spurt om hva som kan være norske bidrag, og om kutt i antall profesjonelle soldater i Norge kan medføre problemer med å bidra i tilsvarende internasjonale operasjoner. Ingenting av dette ønsker man å kommentere, bekrefter kommunikasjonsenheten for militær og politisk ledelse i Forsvarsdepartementet.

• Telemark bataljon fikk ny plass i nordmenns bevissthet da avdelingen i 2010 var i stadige kamper i Afghanistan.

Da var det gått 221 år siden det Telemarkske Infanteri-Regiment ble opprettet

SV: - Norge må si nei

Petter Eide, stortingskandidat for SV og tidligere leder for Amnesty og Norsk Folkehjelp krever at utenriksminister Børge Brende (H) må «stå opp og si tydelig nei til Donald Trump».

– Vi vil ikke ha flere norske soldater i Afghanistan, sier Eide.

– Trumps plan er mer av det vi vet ikke virker. Godal-utvalget evaluerte norsk innsats i Afghanistan og å sende soldater nå vil være å gjenta de samme feilene som fra 2001.

– Trumps politikk i Afghanistan er verre en Bush’. Når Trump sier «Vi skal ikke drive med nasjonsbygging. Vi skal drepe terrorister» så viser det at USA ikke har lært noe etter 16 år i Afghanistan. Mer bruk av vold vil ikke fungere, sier Eide.