Jordal Amfi blir landets mest klimavennlige ishall

Den gamle arenaen fra 1950-tallet var et energisluk. Energibruken i den nye arenaen blir bare 1/3 så høy. Men kommunen vet foreløpig ikke hvor store forsinkelsene i byggeprosessen vil bli.

Den gamle arenaen ble revet, og snart reiser den nye tid seg. I mellomtiden ligger Oslos antagelig største hull på Jordal.

På Jordal, i hjertet av Oslos historiske østkant, er det foreløpig lite som minner om en topp moderne hockeyarena. Derimot ligger byens største byggegrop der. På toppen av de store haugene med stein og pukk står gravemaskinene.

Om ett år skal nye Jordal Amfi etter planen stå klar. Det vil ta ca. 5500 tilskuere. Bystyret bevilget i fjor 553 millioner kroner til bygging av det kommunale anlegget.

Allerede forsinkelser

I sommer ble det kjent at arbeidene med ny arena allerede er blitt forsinket. Ifølge TV2 kom Oslo kommune i gang tre måneder senere enn planlagt.

Årsaken er Hovinbekken. Det gamle bekkefaret går under bakken gjennom området, men skal på sikt opp i dagen.

På grunn av tidvis høy vannføring må det samtidig bygges en kulvert under bakken som kan ta unna vannmasser og hindre flom. Da gravearbeidene ble satt i gang, viste det seg at deler av bekken ligger høyere i terrenget enn antatt. Det er dette som har gitt forsinkelser.

I februar i år var rivingen av det gamle amfiet godt i gang. Byantikvaren protesterte, men for lengst på overtid, mente mange andre, inkludert bystyret.

Planen var opprinnelig at arenaen skulle stå klar til seriestart i september 2018. Kommunen vet foreløpig ikke hvor forsinket åpningen av arenaen blir. Nå jobber de sammen med NCC – entreprenøren for prosjektet – med å finne løsninger.

– Vi skal ha på plass en omforent plan i løpet av september, og jeg vil derfor ikke spekulere om en konkret sluttdato nå, sier kommunikasjonssjef Ingunn Olsen i det kommunale foretaket Kultur- og idrettsbygg KF.

Slik gjør de den energieffektiv

Det er tatt flere grep for å gjøre den nye arenaen til landets – og en av verdens – mest energieffektive ishaller. Sammenlignet med den gamle arenaen blir energiforbruket bare en tredjedel. Arenaen bygges etter såkalt passivhusstandard. Det betyr at den blir så godt isolert at utetemperaturen bare i minimal grad påvirker temperaturen inne.

Overskuddsvarmen fra kuldeanlegget i arenaen skal brukes til å dekke oppvarmingsbehovet. Såkalte energibrønner skal brukes til å lagre overskuddsvarme. Alene eller i kombinasjon med varmepumper skal dette dekke 97 prosent av varmebehovet i arenaen.

I tillegg skal et moderne ventilasjonsanlegg bidra til å minimere forskjellene som oppstår ved at arenaen er fullsatt med publikum under kamp og tom under trening. En fullsatt arena krever mye avkjøling for å holde isen god, mens det ellers trengs oppvarming.

Får 22 millioner i støtte

– Oslo kommune skal ligge i front og vise vei med gode energi- og miljøløsninger for fremtiden. Det gjør vi i dette byggeprosjektet, sier direktør Eli Grimsby i Kultur- og idrettsbygg.

Hun opplyser at hverken kommunen eller Enova er kjent med at det andre steder i verden er bygget mer energieffektive ishaller enn nye Jordal.

– Nøkkelen er at vi får utnyttet overskuddsvarme fra kuldeanlegget til å varme opp hallen når det er behov for det. Det er det som vil gi den største forskjellen i energibruk, forteller Grimsby.

Grus, stein og gravemaskiner – og lite som minner om hockey. Det er status på Jordal i dag.

Staten – ved Enova – bidrar med 22 millioner kroner til klimanyvinningene i Jordal Amfi.

– Anlegg som bygges i dag, må være tilpasset lavutslippssamfunnet. De teknologiske løsningene som blir tatt i bruk, vil være høyinteressante for andre ishaller både i Norge og utlandet, og endel av dem har også overføringsverdi til andre idrettsanlegg, sier markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.

Nesten ikke P-plasser

Når hockeyarenaen står klar, må tilskuerne og andre dele 38 oppmerkede parkeringsplasser. Det legges opp til forbud mot å parkere andre steder – i motsetning til i dag, hvor alle asfaltflater fylles opp på kampdagene.

Dette fremgår av den helhetlige områdeplanen for Jordal, som Oslo kommune arbeider med. De 38 plassene inkluderer parkering for spillere, lagapparat, dommere og medier – samt HC-parkering. Så i praksis må tilskuere belage seg på å reise kollektivt, med sykkel eller til fots.

Slik blir det nye anlegget.

Kultur- og idrettsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) har tidligere uttalte at dette er en god og riktig måte å planlegge på, i tråd med den gjeldende tenkningen om byutvikling.

– Vi skal bygge et stort idrettsanlegg i en sentrumsbydel. Det er trangt om plassen i Oslo, spesielt i indre by. Vi kan ikke sette oss i en situasjon hvor vi pålegger oss selv så store krav til parkering at det ikke er mulig å bygge slike anlegg, har byråden tidligere sagt.

Det blir i stedet en egen «dropp-sone» for foreldre som kjører barn til trening.