Barnefamilie ble kastet ut på Tøyen: – Familien er ikke unik
I fjor ble 165 personer og familier kastet ut av kommunale boliger i Oslo.
Familien Jama ble forrige uke kastet ut av sin kommunale leilighet på Tøyen i Oslo. De ønsket ikke å flytte frivillig. Politiet bisto derfor namsmannen med utkastelsen.
Mor, far og de fem barna på 9, 16, 17, 20 og 21 år fikk litt tid til å pakke med seg det viktigste før de forlot boligen.
Onsdag kveld ble det klart at bystyret i Oslo opprettholder vedtaket om å kaste ut familien, skriver VG. Men de får imidlertid vurdert lånesøknaden på nytt, ifølge Avisa Oslo.
Familien er ikke alene. I fjor ble 165 personer og familier kastet ut med makt av kommunen. I 2019 var det 221 utkastelser og i 2018 var det 189. Rundt en tredjedel av sakene har andre årsaker enn at husleien ikke er betalt, viser tall Aftenposten har innhentet.
Skal revidere regelverket
Onsdag foriddag måtte sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) svare om utkastelsen i bystyret.
– Saken har sterke bilder og opprører mange av oss. Det er fint å se alle som slår ring om familien, sa Hansen.
Hun redegjorde deretter for at regler og klagemuligheter var blitt fulgt til punkt og prikke.
– Vi som ansvarlige politikere skal lytte til innbyggere, merke oss engasjementet og ta lærdom av enkeltsaker. Men vi har først og fremst et ansvar for å ta gode politiske beslutninger som sikrer gode rammebetingelser og likebehandling, sa Hansen.
Tidligere i uken varslet byrådet at de fremskynder en full gjennomgang av kommunens regelverk, som er fra 2003.
– Saken på Tøyen har synliggjort at tiden er overmoden for å vurdere regelverket vi har, sa Hansen.
Her ble familien kastet på gaten i 10 minusgrader. Dette er bakgrunnen.
Tjente for mye – og for lite
Oslo har rundt 11.000 kommunale boliger. Det er venteliste. Man får normalt leiekontrakt for 3 eller 5 år. Man må ha minst to års botid i Oslo, og man må være ute av stand til å skaffe seg egnet bolig selv. Barnefamilier prioriteres.
Man må også ha lav inntekt. For enkeltpersoner er normal øvre grense 4G i året (Ca. 404.000 kr), mens den for par er 5G (Ca. 505.000 kr).
Da familien Jamas sak først ble vurdert, skal de ha ligget rundt 15.000 kr for høyt. I 2020 tjente foreldrene 583.000 kr, har Aftenposten fått opplyst.
Hvis de heller hadde jobbet mindre enn de hadde mulighet til, hadde de havnet på rett side av grensen. Nettopp dette har flere stilt spørsmål ved nå. Skaper dagens regler fattigdomsfeller og innlåsing – siden risikoen ved å passere grensen, blir så stor?
Aldri har så mange bodd alene: – Vi må bort fra forestillingen om at «enslig» er det samme som «ensom»
Tror det finnes noen muligheter
Gruppeleder Anne Haabeth Rygg i Høyre viste til at Dagsavisen det siste året har skrevet om en rekke utkastelsessaker.
– Vi har fått redegjort for at det ikke er gjort feil fra kommunen. Men det betyr ikke at det som skjer disse familiene, er riktig. Det er lett å ha sympati med forslag om at familien på Tøyen skal få bli boende. Men familien er ikke unik, sa Rygg.
– Kan byrådet se for seg løsninger for dem som trenger å komme inn på boligmarkedet, som gjør at de ikke rykkes bort ifra nabolaget sitt bare fordi de får en litt bedre økonomisk situasjon, spurte hun.
Rina Mariann Hansen svarte at man med hell kan se mulighetene til å koble offentlige støtteordninger bedre. I dag er det slik at man kan få bostøtte til husleie. Man kan også få et offentlig startlån. Man kan få bostøtte til å betjene lån, men det er ulike inntektsgrenser, regler og vurderinger for ulike ordninger.
– Vi må ha dialog med Husbanken for å se på om startlån-ordningen kan brukes på en annen måte. Jeg har utfordret staten på om statlig bostøtte og startlån kan sees i sammenheng i enda større grad, sa Hansen.
– Vi tror det kunne utvidet handlingsrommet litt, sa hun også.
Bystyret skal onsdag kveld også stemme over et forslag fra Rødt og Venstre om å reversere utkastelsen.
