Oslo

Arkitektprofessor vil ha mindre riving og færre prangende nybygg

Der andre hovedsteder videreutvikler sine historiske monumentalbygg, forlater Oslo sine ganske usentimentalt, mener professor Erik Fenstad Langdalen.

Regjeringen ønsker å rive Y-blokka. Det ønsker ikke professor Erik Fenstad Langdalen.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Hvorfor ta vare på historisk arkitektur, når dagens utbyggere i stedet kan rive til fordel for noe nytt og moderne?

Det er blant spørsmålene Erik Fenstad Langdalen, arkitekt, professor og instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, skal drøfte under Aftenpostens byutviklingskonferanse om Skøyen på Latter tirsdag 13. september.

  • Her kan du se programmet og kjøpe billetter til konferansen
Erik Fenstad Langdalen, arkitekt, professor og instituttleder ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Skøyen er blant områdene hvor man både har valgt å rive gamle bygg til fordel for nye, men også å skape ny næring i gamle historiske bygg.

Dette er et historisk bilde

– Jeg tror ikke vi river mer i Norge enn i andre land, men debatten rundt Nasjonalgalleriet har avdekket hvordan andre hovedsteder videreutvikler sine historiske monumentalbygg. Vi forlater våre ganske usentimentalt, sier Fenstad Langdalen.

Han mener derfor at Norges relative korte byhistorie gir oss lav urban selvtillit, noe som gjør at vi tyr til det unge nasjoner oftest gjør: river det gamle og bygger nytt og prangende.

En ung nasjon

– Vi er en relativt ung nasjon med kort urban historie, ofte forbundet med uønsket utenlandsk påvirkning etter århundrer underlagt Danmark og Sverige. Jeg tror derfor vi også lettere aksepterer at historiske bygninger rives, sier han.

Professoren mener nasjonen mangler tradisjoner, språk og planverktøy for å takle den historiske byens komplekse «kropp».

Vil ha ny konkurranse om Regjeringskvartalet

I en kronikk i dagens Aftenposten tar professoren derfor til ordet for å rive ned skottene mellom arkitekter, byplanleggere, konsulenter, og konservatorer, og samtidig etablere en ny yrkestittel, nemlig bevaringsutvikleren.

Denne må ha som mål å kombinere byplanleggerens overblikk, konservatorens historiske sensitivitet og arkitektens kreativitet.

Bevaring = fremskritt

– Fra å bli betraktet som tilbakeskuende, konservativt og noe til hinder for utvikling, må bevaring i stedet anerkjennes som fremtidsrettet, kreativt og progressivt. Og fra å være et aspekt i planprosessene, må bevaring bli synonymt med fremskritt og danne selve fundamentet for all byplanlegging, skriver Fenstad Langdalen.

Arkitekturprofessoren har lenge kjempet for at Regjeringen må omgjøre beslutningen om å rive Y-blokka, når det nye regjeringskvartalet skal formes. Regjeringen synes imidlertid ikke til å være av samme oppfatning.

Fenstad Langdalen trekker frem forslaget fra Markus Domaas Lindahl som et spennende forslag. Han foreslår blant annet å bevare deler av Y-blokka. Ideen om et «nytt urbant regjeringskvartal» springer ut i fra diplomoppgaven til Domaas Lindahl levert på AHO våren 2016 med tittelen «The Agora and the Acropolis: the Restoration of Arne Garborgs plass and its surrounding urban area».

Ideen om et «nytt urbant regjeringskvartal» springer ut i fra diplomoppgaven til Markus Domaas Lindahl, levert på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo våren 2016 med tittelen «The Agora and the Acropolis: the Restoration of Arne Garborgs plass and its surrounding urban area».
Slik vil arkitektstudentene bevare Y-blokken

– Jeg tror noe av grunnen til Statsbygg og Regjeringen ikke ønsker å tenke vern av de gamle regjeringsbygningene skyldes måten planprosessene er orginisert på, der spørsmål om bevaring er delegert til Byantikvar og Riksantikvar. Dette behandles kun som aspekter i planene, sier han.

Fortsatt raser debatten rundt hva som skal skje med Nasjonalgalleriet den dagen det nye nasjonalmuseet på Vestbanen står ferdig.

Han mener derfor at den rikdommen Norge er blitt eksponert for de siste tiårene har gjort oss byggeglade.

– Vi setter likhetstegn mellom fremskritt og nybygg. Jeg mener historiske bygninger gir en kontinuitet som beriker innbyggernes liv, sier han.

Norsk arkitektur selges i Venezia

Avdelingsdirektør Hanna Geiran hos Riksantikvaren mener også at gamle bygninger er en stor ressurs for byene. Hun mener bevaring av eldre bygg krever at utbyggere og arkitekter finner nye og kreative løsninger for ny bruk.

Samfunnsnytten er stor

– Det er stor samfunnsnytte i gjenbruk av historiske bygninger, og klimagassregningen er allerede tatt. Vi ser også at de eldre bygningene har unike kvaliteter som man ikke tar seg råd til i dag – store takhøyder, solid materialbruk og bygningsdetaljer mange setter pris på. God gjenbruk bør derfor være mulig å gjennomføre de fleste steder, også i Regjeringskvartalet, sier Geiran.

Slik vil Riksantikvaren bevare Høyblokka

Hun er glad for at kunnskapen om bygningshistorie øker i arkitektbransjen.

– Dette er spennende, og vi tror det gir arkitekter en større palett når de skal formgi nye bygninger. Tidligere snakket vi om vern eller utvikling, nå snakker vi om utvikling gjennom vern. Alle som driver med byutvikling bør ha kunnskap om- og fokus på at vi må ivareta de store verdiene vi allerede har, sier hun,

Les mer om

  1. Byplanlegging
  2. Regjeringskvartalet
  3. Arkitektur
  4. Regjeringen
  5. Statsbygg
  6. Riksantikvaren
  7. Gjenbruk