Arkitektene lover yrende liv i nytt regjeringskvartal
Det nye regjeringskvartalet skal bli et åpent byrom med mye folkeliv og lite synlig sikkerhetstiltak.
Det sier de to teamene som onsdag fikk vite at de har vunnet plan- og designkonkurransen for nytt regjeringskvartal. Både Team Urbis og G8+ har i sine konkurranseutkast lagt stor vekt på at det nye regjeringskvartalet skal bli alt annet enn en festning, slik mange har fryktet.
– Vårt mål er at byen skal kunne flyte igjennom dette området. Det skal være åpent for folk, og vi ønsker ikke at man skal legge merke til sikkerhetstiltakene. Det skal være sikkert, men det skal ikke synes, sier Geir Haaversen, prosjektleder for G8+, som vant med sitt «Lysning». Bak dette utkastet står LPO Arkitekter, A-Lab, Ratio Arkitekter, IARK, Gullik Gulliksen AS, Sweco, Norconsult og Dr.techn. Olav Olsen as.
- Regjeringskvartalet: Dette er minnestedet ingen skulle få se
De har blant annet lagt vekt på at Einar Gerhardsens plass skal bli det viktigste arealet i det nye regjeringskvartalet, et område som skal knytte de ulike departementene sammen. Samtidig skal dette bli et inviterende byrom, både for innbyggerne, de ansatte, tilreisende til departementene og turister.
Sosialdemokratisk
– Jeg vil definere vårt prosjekt som enkelt, nøysomt og sosialdemokratisk. Vi har tenkt mye på de besøkende, barnehagene som ferdes gjennom område, og de som jobber der. Vi har forsøkt å gjøre kvartalet til et møtested, sier Haaversen.
Den mye omtalte Picasso-kunsten har G8+ valgt å implementere i et nytt bygg der Y-blokken ligger i dag.
Et trekkplaster
Gudmund Stokke, prosjektleder for Urbis, tror det nye regjeringskvartalet blir et trekkplaster for byens befolkning når det står ferdig rundt 2027. De står bak prosjektet «Adapt». Bak dette står Nordic – Office of Architecture, Rambøll, SLA, Bjørbekk & Lindheim, Asplan Viak, COWI, Aas-Jakobsen, Per Rasmussen, Haptic Architects, Scenario og NIKU.
– Det har vært mye snakk om festningspreg, men når dette står ferdig vil det minne om et helt ordinært byrom. Det ligger jo allerede en del sperringer der i dag, uten at du tenker over at det er en sikkerhetsbastion. Dette blir derfor et transparent område, gjort på en slik måte at du ikke vil sitte igjen med en dårlig følelse, sier han.
De har blant annet foreslått å bruke vannspeil og fontener som attraktive innslag i uterommene. I tillegg har de tegnet inn serveringssteder.
Både Team G8+ og Urbis har tegnet inn nye bygg på området mellom Johan Nygaardsvolds plass og Deichmanske bibliotek, det såkalte «felt A». Ifølge juryen vil funksjonene i disse byggene og dets inngang ha stor betydning plassen som et offentlig byrom.
– Det ligger veldig til rette for at man kan legge en offentlig utadrettet og publikumsrettet funksjon til gamle Deichman, med liv ut og inn til parken utenfor. Hvorfor ikke et ungdommens kulturhus eller noe i den retning, sier Stokke.
Stokke tror regjeringens beslutning om å samlokalisere alle departementene er lurt.
– Dette blir fremtidens google-hovedkvarter i form av spennende arbeidsplasser hvor alt vil handle om samhandling. Husk at regjeringen i fremtiden skal tiltrekke seg de beste unge hodene. Og skal du klare det, må du også kunne tilby de beste arbeidsplassene. Det gjør vi her, sier han.
Plass til minnested
Vinnerprosjektene definerer ytterligere to markerte byrom: Regjeringsparken og Einar Gerhardsens plass. Parken gir rom for rekreasjon, lek og avslapning. Einar Gerhardsens plass blir kvartalets representative «entré» der også publikum er velkomne.
Ingen av vinnerne har konkret foreslått et nasjonalt minnested, men har likevel antydet at det er mulig å innpasse dette i den planlagte regjeringsparken eller foran Høyblokken.
- Mange søkere. Åtte team vil forme det nye regjeringskvartalet
– Vi har foreslått noen sannsynlige plasseringer, men dette er noe som vil ta litt tid, sier Stokke.
Gode byrom
Juryleder Synnøve Lyssand Sandberg mener de to vinnerforslagene begge har skissert spennende løsninger til nye gode byrom.
– Det er lite festningspreg over disse forslagene. Begge har lagt vekt på å tydeliggjøre de tre viktige byrommene, Einar Gerhardsens plass, Regjeringsparken og Johan Nygaardsvolds plass. Byggene de har foreslått bidrar også til å skape liv i byen, sier hun.
Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL), mener begge forslagene viser hvilken høy kvalitet norske arkitektkontorer holder.
– Det er spennende forslag, som vil bli videreutviklet ytterligere frem mot byggestart. Mye vil nå handle om å planlegge hvordan man kan gi demokratiet en fysisk form, sett opp imot hva slags land vi er. Dette blir derfor veldig spennende, sier hun.
Ola Elvestuen, bystyremedlem for Venstre i Oslo, har lenge vært kritisk til måten regjeringen har håndtert plan- og designkonkurransen for det nye regjeringskvartalet. De to vinnerforslagene har ikke endret på den oppfatningen.
– Dette er selvsagt et godt utgangspunkt, og det er gode arkitekter. Men problemet er som før, det er bestillingen. Det er for store volumer, for mye bygningsmasse som skal inn på en altfor liten tomt. Da blir resultatet en høy og dominerende mur midt i byen, sier Elvestuen.
Og løsningen er enkel, skal vi tro Venstrepolitikeren.
– La UD ligger der de er i dag, bruk begge sidene av Akersgata, R5 og R6. Hvis man gjør det, så er det fortsatt rom for det viktigste bygget her, nemlig Y-blokken med kunsten til Picasso og Carl Nesjar, sier Elvestuen.
