Oslo
Sykehus

Neste år tømmes sykehusbassenget for vann

Diakonhjemmet sykehus må prioritere egne pasienter og sykehus-utbygging og stenger svømmebassenget. 800 kronisk syke mister muligheten til å trene i varmtvann.

- Varmtvannet har æren for at vi tar færre medisiner, sier Linda Djupvik (til v) og Dagheid Solholm. Linda merker at hun får opp humøret etter trening i varmt vann. Dagheid sier at det holder henne i jobb. De gruer seg til terapibassenget ved Diakonhjemmet sykehus skal stenge før påske neste år.

Linda Djupvik er på vei ned bassengtrappen for å delta på den ukentlige gruppetreningen med instruktør. Dagheid Solholm stiger opp av det 34 graders varme vann. Luften er tropehet med en dunst av klor.

– Min fjerde dag med egentrening denne uken, sier Dagheid. Begge er kronisk syke.

– Varmtbassenget hever livskvaliteten og reduserer smerter og medisinbruk, sier de.

Fysisk trening reduserer smerter

-Selvom det er mange hyggelige folk her, er det ikke det årsaken til at vi kommer hit. Det er på grunn av den fysiske treningen og smertelindringen, sier Dagheid Solholm (til h), her i en pratepause med Linda Djupvik.

– Varmtvannet holder meg i jobb- og leddgikten og Crohns sykdom i sjakk. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten varmtvannsbassenget, sier Dagheid Solholm. Hun har trent ved Diakonhjemmet i 31 år. Til påske stenges bassenget for reparasjon og antagelig for godt, mens sykehuset venter på nye oppgaver fra Helse Sørøst.

-Bør ikke et sykehus med revmatisme som spesialfelt ha et terapibasseng?

-Sykehuset har to nasjonale oppgaver: Nasjonalt kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering og Nasjonalt behandlingssenter for revmatologisk rehabilitering. Det er ingen betingelse for disse at sykehuset har varmtvannsbasseng, men vi skulle gjerne kunne tilby det fortsatt, sier sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord. Siden finansieringen opphørte i 2010 har sykehuset brukt 20 millioner kroner på driften av bassenget.

– Brukerne betaler en egenandel på 750 kroner for 12 behandlinger. De fleste brukerne er ikke pasienter ved sykehuset.

Diakonhjemmet sykehus trenger større arealer

– Vi har opprettholdt tilbudet uten finansiering etter 2010 til tross for at rehabilitering og trening er kommunens ansvar. Nå trenger sykehuset større arealer. Men vi anerkjenner kronikernes behov for gode treningsfasiliteter. Vi er i en god dialog med Oslo kommune om å finne midlertidige løsninger for dem som må ha trening i 34 grader varmt vann. Inntil kommunen har bygget nye basseng, diskuterer vi nå om kommunen kan finne eksisterende basseng og vi stille med instruktører til gruppetrening for dem som er mest avhengig av varmt vann, sier sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord.

For få varmtvannstilbud i Oslo

Linda Djupvik (til v) og Dagheid Solholm synes det er gull verdt å avspenne kroppen i 34 grader i kalde Norge. Varmt vann gjør trening enkel og skånsom.

Byråd for eldre, helse og sosiale forhold, Inga Marte Thorkildsen, bekrefter at de har igangsatt prosessen med å finne alternativer i Oslo:

-Vi har kartlagt tilgangen til bassenger og ser på muligheten for å øke temperaturen. Det er ikke mange bad i Oslo og altfor få varmtvannstilbud. Det skal vi gjøre noe med. Men det tar tid. I mellomtiden skal vi finne en nest beste løsning, sier Inga Marte Thorkildsen.

Bøler bad holder 32 grader i 25 meters basseng og er åpent alle dager. Romsås bad har 32 grader på fredager. Tøyenbadet har et 12,5 basseng som holder 32 grader. Vestkantbadet holder 30 grader.

Blir dårligere uten varmtvann

-Jeg har trent i terapibassenget siden jeg var 19 år. Det blir uvant for meg å ikke ha et varmt basseng for å holde sykdommen i sjakk, sier Dagheid Solholm (50). De fire ukentlige badene i 34 grader vann hjelpe henne til å leve med Crohns syndrom og leddgikt. Underskriftskampanjen mot å stenge bassenget har passert 3000.

Medisinsk fagsjef i Oslo kommune, lege Johan Torper, påpeker at mange basseng er lagt ned rundt i landet:

– Poenget her er at kommunen i samarbeid med spesialisthelsetjenesten søker en løsning, basert på at brukerne melder et behov. Sekundært er effekt av terapeutisk bassengtrening ikke godt dokumentert, og så langt vi vet ikke definert som noe hverken kommunen eller spesialisthelsetjenesten skal tilby. Oslo kommune tilbyr allerede ekstra oppvarmet basseng på Tøyen, Romsås og Bøler bad foruten ved flere skoler. Ifølge Diakonhjemmet sykehus har brukerne av bassenget til sykehuset varierende behov for tilrettelegging. Vi jobber med å finne differensierte tilbud sammen med Diakonhjemmet sykehus, sier Johan Torper.

Sykehuset får gode resultater

Ingvild Bø, fagleder ved Revmatismesykehuset på Lillehammer, sier at sykehuset ser gode resultater av varmtvannstreningen. Hun tilføyer at pasientene blir dårligere i de periodene de ikke trener i varmtvannet:

– Det er viktig å vektlegge både forskning og den erfaringen som pasient, bruker og kliniker har. Det finnes ingen forskning som sier at disse pasientene eller brukerne får mer effekt av å trene i varmtvannsbasseng enn i en gymsal. Men vi vektlegger at pasientene selv sier de får mindre smerter og mer bevegelighet i kroppen. Vi ser at pasienter med leddgikt, Bekhterev og psoriasisleddgikt får smertelindring og tåler å trene hardere som igjen gir bedring. Færre smerter, mindre fatigue og bedre funksjon har vi også fått dokumentert i to selvkontroll-studier, der pasientene melder tilbake, sier spesialisten i revmatologisk fysioterapi.

-Når du hele tiden har smerter, er det innimellom vanskelig å være blid. Vanntreningen hjelper meg med å holde mot og humør oppe, og det er viktig for omgivelsene mine, sier Linda Djupvik. Hun har hatt leddgikt siden hun var barn.
Tips oss