Mansoor Hussain (Ap) vil ha flere høyblokker: – Frykter politikere med høydeskrekk

Mansoor Hussain (Ap) elsker Tveita-blokkene. Nå vil han ha flere ordentlig høye hus både på Tveita og i resten av byen.

Mansoor Hussain er vokst opp på Tveita og synes Tveita-blokkene er fantastiske. Nå vil Ap-politikeren kjempe for flere høyhus i bystyret.

– Dette er mitt sted. Og mine blokker. Det er mange fordommer mot dem. Men jeg blir så glad når jeg ser Tveita-blokkene!

Mansoor Hussain (23), bystyrepolitiker for Ap, er tilbake i barndommens paradis. Og klar for å kjempe for at Oslo skal få flere like flotte høyblokker som dem han vokste opp med. På Tveita, på Haugerud og Trosterud.

– Områdene er fantastisk fine. Folk trives. Blokkene skaper identitet. Vi tenkte aldri på at det var høyblokker, sier han begeistret i det vi passerer barnehagen hans i en av blokkene.

Frykter det verste

Tirsdag gikk høringsfristen for Oslos nye høyhusstrategi ut. Etter hvert skal politikerne ta stilling til hvor høyt byen skal få strekke seg i fremtiden.

Hussain sitter selv i byutviklingsutvalget og frykter det verste. Han mener mange av hans politiker-kolleger har høydeskrekk.

Han er urolig for hvilke flertall i bystyret som kan komme mot høyhus. Spesielt går Rødt, byrådets foretrukne partner, nesten konsekvent for lavere utnyttelse.

– Det skremmer meg. Vi har høye ambisjoner om høyhus. Men når det kommer til konkrete saker, blir det alltid masse motstand, sier han.

At Riksantikvaren vil kappe Entras høyhus ved Oslo plaza med en tredjedel, mener han for eksempel er urimelig.

– Hvis vi ikke kan ha høyhus rundt Oslo S, hvor da, spør han.

Og svarer altså selv at det bør være mulig langt flere steder enn på de 13 knutepunktene det nye forslaget legger opp til. For eksempel mener han at både Tveita og de andre drabantbyene i dalsiden over Groruddalen tåler flere.

– Grorud stasjon ble valgt bort, men er en mulighet. Og på Søndre Nordstrand kan vi gjerne gå i høyden.

Han er glad for at det nylig faktisk viste seg mulig å få inn et nytt høyhus blant de gamle ved Bjerke travbane.

– Vi må finne flere slike områder. Det er mange steder høyhus kan egne seg, hevder han.

Mansoor Hussain mener flere av områdene der det er bygget høyt fra før – som på Bjerke – tåler flere høyhus.

PBE for redde

23-åringen legger ikke skjul på at han mener Plan- og bygningsetaten har vært for redd i sitt forslag til ny strategi.

– Det kan jeg forstå. Men vi politikere må våge å se det med en høyere himmel. Vi må tørre litt mer.

For eksempel mener han den generelle «høyhusgrensen» på 70 meter er for stram. Og at det bør være mulig å gå opp til maksgrensen på 125 meter andre steder enn rundt Oslo S.

Hussain mener mye av «høydeskrekken» skyldes at elendige eksempler fra 70-tallet stadig blir trukket frem.

– Veldig mye har skjedd siden Tveita-blokkene. Vi må se på de nye, gode eksemplene. Som i Rotterdam. Der krever de felles lobby alle må gjennom for å skape liv, sier han og tilføyer:

– Vi må stille krav så det blir bra. Men vi skal løse boligmangelen i Oslo. Da kan vi velge å spise av høyden. Eller av landskapet. For Marka skal vi ikke røre.

Meningene om de tre ruvende blokkene på Tveita er delte. Mansoor Hussain mener de er ikoniske og viktige for stedsidentiteten. Nå vil han ha flere høyhus i Oslo.

Folk vil bo høyt

Han er ikke i tvil om at markedet for høyhus er der. Men i dag er det veldig mye snakk om alle småbarnsfamiliene som ønsker seg en hageflekk.

Mansoor har merket seg at i det omstridte høyhuset på Gullhaug torg i Nydalen er allerede åtte av ti leiligheter solgt.

– Det sier meg at hvis vi skal ha en mangfoldig by, må vi bygge også for dem som vil bo høyt. Høyhus vil passe for mange.

Men hva med alle de negative konsekvensene ved høyhus? Klimaregnskapet? Vindtunneler? Lange skygger?

– Høyhus er ikke nødvendigvis klimaverstinger, vi kan for eksempel bygge i tre. Det skjer store fremskritt på feltet, sier han.

– Vet du om du ditt eget parti med deg her?

– Ap som parti har ikke diskutert og vedtatt hva vi skal mene om høyhusstrategien. Så dette blir å anse som et innlegg i debatten, svarer han diplomatisk.