Oslo

Oslos kulturbyråd vil ikke ha omkamp om Lambda

Oslos kulturbyråd har pålagt Munchmuseet å få ned driftsutgiftene, men vil ikke ha omkamp om Lambda.- Jeg tror det blir bra med Munch i Bjørvika, sier Rina Mariann Hansen (Ap).

_27R3080 copy_doc6nrgrbkssgmotu88kd6.jpg
  • Heidi Borud
    Heidi Borud
    Kulturjournalist

Oslo har fått en entusiastisk, faktaglad statsviter og trebarnsmor som kulturbyråd. Rina Mariann Hansen (38) er særlig opptatt av å styrke kunst og kulturtilbudene til barn og unge.

— Byrådserklæringens overbygning er at vi ønsker en bredere kulturpolitikk som fanger opp dem som ikke blir tatt med på teater og museumsbesøk av foreldrene. Det betyr at vi kommer til å styrke barneteatertilbud og flere frie grupper. Tigerstadsteateret er allerede godt i gang, men vi ønsker flere aktører på banen, sier Rina Mariann Hansen.

— Vi har allerede gjort alle Oslos museer gratis for skolebarn og barnehagebarn. Det er en fin måte å nå alle, sier hun.

Hun vil også ha mer fakta og forskning på bordet om hvem som egentlig bruker byens kulturtilbud. - Det er lett å anta at det er barn av den utdannede middelklassen, men her ønsker jeg mer fakta, sier hun.

Ikke alle er enige med Rina Mariann Hansen:

Les også

Dropp Lambda, mener Frp og Rødt.

Munchmuseets utfordringer

Det store økonomiske løftet fremover vil være byggingen av Deichmanske bibliotek og det nye Munchmuseet. Og mens Kultur-Norge samlet seg til støtteaksjon for biblioteket, er det ikke samme entusiasme å spore for Lambda. Kulturbyråden tror imidlertid det blir bra med Munch i Bjørvika, og vil ikke ha noen omkamp.

— Byrådet har gitt Munchmuseet i oppdrag å gjennomgå driftsutgiftene, som nå er stipulert til å bli 344 millioner kroner i året. Hvor mye må utgiftene reduseres for at det skal være et akseptabelt nivå?

— Vi har ikke satt noe tall på det. Vi er opptatt av å få til en god prosess i samarbeid med Munchmuseet om dette. Både Stenersensamligen og Munchmuseet skal på plass i Lambda, og driftsutgiftene tar vi tak i nå på nyåret. I løpet av mai bør tallene være godt knadd, sier hun.

Munchmuseet har anslått at det nye museet vil få 500.000 besøkende i det nye museet. Om det er realistisk, svarer hun:

— Jeg har sans for en ledelse som setter seg ambisiøse mål. For noen år siden var det ikke mange som trodde at Munchmuseet ville klare 250.000 besøkende i år, men det har altså museet klart. Det er jo fantastisk.

- Hvilket forhold har du selv til Munch og hans kunst?

— Jeg er veldig i glad Munch og hans kunst, og jeg har vært mye i Munchmuseet gjennom oppveksten. Jeg dro dit ofte på egen hånd, det var bare å ta bussen. Det var lett tilgjengelig og veldig hyggelig. Nasjonalgalleriet har jo også mange verker av Munch. Jeg tar med mine egne barn på museer og det er så gøy å høre hva de legger merke til og ser i bildene. Det er ofte noe helt annet enn hva vi voksne er lært opp til å se, sier hun.

Kulturbyråd Rina Mariann Hansen har tror på en god samarbeidsprosess med Munchmuseet for å få ned driftsutgiftene. Hun ønsker ingen omkamp om Lambda.

— Kunst- og kulturopplevelser har en egenverdi i seg selv. Det er ikke bare et middel til å oppnå noe annet. Kunst gir livet innhold og mening, og gjør tilværelsen rikere. Det er viktig å anerkjenne kulturens egenverdi. Det i seg selv er også en grunn til å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for alle, sier hun. - Økte billettinntekter kan få ned driftsutgiftene? Er det aktuelt?

— Jeg vil ikke gå inn på enkelttiltak, men generelt er det som sagt viktig at museet blir lett tilgjengelig for alle. Jeg tror det blir et fint samspill med både Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley og Munchmuseet i sjøkanten, sier Hansen.

Hun er også opptatt av å styrke filmproduksjonsmiljøet i Oslo og ønsker å etablere et regionalt filmfond.

— Vi legger frem en filmmelding på nyåret, og skal styrke Oslo som filmby. I dette arbeidet får jeg også innspill fra min svenske byrådskollega I Stockholm, som har gjort mye for å løfte Stockholm som filmby.

Gjør det godt på Tøyen også:

Les også

Munchmuseet har satt publikumsrekord og passert 250.000 besøkende

Flere kolonihager og grønne lunger

Kullturbyråden er også opptatt av å skape flere grønne byrom. Selv dyrker hun grønnkål og andre grønnsaker, og er lykkelige eier av kolonihage på Sogn.

— Bør ikke Oslo får flere urbane grønnsakshager og kolonihager?

— I byrådserklæringen fremgår det at vi vil bygge flere parsellhager og skape flere grønne lunger. Å få et bilfritt sentrum åpner også mange muligheter både for kulturtilbud og grønn aktivitet. Når nye boligområder skal utvikles er det viktig å planlegge både kulturtilbud og grøntarealer. Det er en enorm interesse for urbane hageprosjekter, sier hun.

Markagrensen er hellig

Kultur og byutvikling henger tett sammen, og mange avveininger skal gjøres fremover for å møte boligmangelen. På spørsmål om hvilke områder av byen det er riktig å fortette fremover. Er Markagrensen hellig for evig tid?

— Markagrensen er hellig, ja, sier hun bestemt. Nå er det Hovinbyen som står for tur og det er et spennende prosjekt. Andre områder komme vi tilbake til.

Hva skjer på kunstfronten i det nye året?

Les også

Kunsthøydepunkter i kø i 2016

Les mer om

  1. Kulturpolitikk