Oslo

Lavere nettleie i Oslo neste år

Hafslund Nett går langt i å love kundene i Oslo og østlandsområdet billigere transport av strømmen neste år. Lavere rente gjør at nettkundene kan tjene nesten 2 milliarder kroner i årene 2004-2006.

  • Forf>
  • <forf>sigurd Bjørnestad <

Lys i mørket. Mange strøm-kunder kan trolig glede seg til lavere nettleie neste år.Årsaken ligger i de mange rentekuttene fra Norges Bank. De har ført til et historisk lavt rentenivå. Dette slår etterhvert ut i det kostnadsgrunnlaget Norges Vassdrags— og energidirektorat (NVE) bruker for å fastsette inntektsrammen for den enkelte netteieren. NVE bestemmer nettleien fordi den enkelte netteieren har monopol overfor kundene. Store milliardbeløp er investert i kraftnettet. NVE tar utgangspunkt i det faktiske rentenivået tre år bakover når tillatt normalavkastning på den investerte kapitalen i nettet blir fastsatt.

Kutter inntekten

NVE publiserte torsdag en prognose over netteiernes samlede inntektsramme frem til 2006. Den viser et fall på 1 milliard kroner fra i fjor til i år og ytterligere 700 millioner kroner fall fra i år til 2006. Samlet ramme var 13,5 milliarder kroner i fjor.- Vi regner med at vår nettleie går ned neste år. Lavere rente og krav til mer effektiv drift vil føre til at våre inntektsrammer blir kuttet av NVE. Nettariffen i 2006 vil avhenge av hvor godt vi treffer inntektsrammen for neste år, sier informasjonssjef Morten Schau i Hafslund Nett. Selskapet har 550 000 husstander som kunder i Oslo og østlandsområdet. Dette betyr at mer enn hver fjerde husstand i Norge er nettkunde hos Hafslund. Med NVEs prognose kan de i gjennomsnitt spare 600-800 kroner over årene 2004-2006.

Usikkert

Men Schau legger til at det er minst to usikre faktorer i spådommen for neste år.- Hvis det blir mildvær og lavt forbruk i høst eller dyrere kraft enn antatt, kan dette gi oss en inntekt i 2004 som er mindre enn rammen. Dette må vi hente inn igjen på tariffene for 2005, sier han

Forklaring

Det er nettopp disse etterslepene i inntekt NVE bruker som forklaring på den sterke veksten i nettleien de siste årene. Ved utgangen av 2002 hadde nettselskapene "til gode" 2,6 milliarder kroner hos strømkundene, regnet i forhold til den kostnadsbaserte inntektsrammen de hadde fått tildelt av NVE.Inntektsrammene blir gitt i millioner kroner. Denne må så av netteieren regnes om til en pris i øre pr. kilowatt-time (kWh) for det kommende året. Da må netteeieren gjette på:mengden transportert strøm

strømprisen som bestemmer kostnaden ved tapet i nettetMindre kraft gjennom nettet og dyrere tap enn antatt, bidro til å bygge opp den store mindreinntekten frem til 2002. Men hvis hele mindreinntekten ble hentet inn ved den sterke veksten i nettleien i 2003, betyr det at strømkundene ifølge NVEs prognose samlet blir tilført 1,7 milliarder kroner i årene 2004-2006 i form av fallende nettleie.

Treffer godt

At nettleiene i år ser ut til å øke mindre enn i de to foregående årene, tyder på at netteierne har hentet inn det meste av det de hadde "til gode".- Vi ligger an til å treffe godt med våre tariffer i år. Det ser ikke ut til å oppstå noen mer- eller mindreinntekt som vi må hente inn i våre tariffer for neste år, sier Schou.- Men hvorfor må dere alltid legge dere på den maksimale inntektsrammen?- Selv innenfor NVEs inntektsramme er det vanskelig å tjene penger. En enorm kapital er bundet opp i nettet. Vi har kjøpt opp nett i østlandsområdet for å kunne bli større og drive mer effektivt. Vi må ha en rimelig avkastning på våre investeringer. Derfor må vi utnytte NVEs inntektsrammer fullt ut, sier Schau.