Aktor vil ha 17 års fengsel for drapstiltalt ektemann

Aktor har lagt ned påstand om 17 års fengsel for 37-åringen som drepte sin kone med 30 knivstikk i fjor. Selv nekter han straffskyld.

Ifølge tiltalen ble kona drept i parets bolig på Manglerud en formiddag for snart ett år siden. Ved 12-tiden møtte ektemannen opp hos politiet. Der fortalte han om drapet.

Politiet dro raskt til boligen. Der fant de den jevnaldrende kvinnen død. Ifølge tiltalen «stakk og skar han NN over 30 ganger i hodet, halsen og brystet med kniv».

Da saken startet i Oslo tingrett i forrige uke, svarte mannen «nei» på spørsmål om straffskyld. Han har derimot innrømmet det faktiske forholdet.

Ifølge mannen handlet han i nødverge etter et angrep fra kona. Angrepet skal ha skjedd da mannen tok offerets telefon idet han oppdaget at hun gjorde opptak av samtalen mellom dem rett før drapet.

Onsdag la aktor i saken, statsadvokat Anne Christine Stoltz Wennersten, ned påstand om fengsel i 17 år for den tiltalte. 37-åringen har sittet i varetekt i snart ett år. Denne perioden vil bli trukket fra straffen.

– Det er ingen tvil om at han ønsket å ta livet av henne. Skadene og måten det ble gjort på, grenser til overlegg, sa Wennersten i sin prosedyre før hun la ned påstand om straff. Hun mener at det ikke var snakk om nødverge. Tiltalte har tidligere sagt at han ble forsøkt kvalt og ble skadet med kniv.

Hadde tiltalte innrømmet straffskyld, ville påstanden ha vært på 16 år.

Aktor: Oppkonstruert forklaring

Aktor mener det ikke var noen skader på ham slik han beskriver. Skaden på hånden som måtte sys, er skader som vitner om en kamp på åstedet. Der skal den tiltalte raskt ha fått overtak.

– Det fremstår som en oppkonstruert forklaring for å unngå straff. Han hadde andre alternativer enn å stikke henne med kniv, sa Wennersten.

– Vi kan se ut fra bevisene i saken at hun er påført skader idet hun har ligget på bakken, la hun til.

Wennersten er ikke i tvil om at det var et forsettlig drap. Hun mener de omfattende skadene taler for straffeskjerpelse. Hun la til i sin prosedyre at aktoratet ikke har nok holdepunkter for å si at drapet var planlagt.

Var det et æresdrap?

Offeret og den tiltalte er søskenbarn med pakistanske foreldre. En av politiets hypoteser under etterforskningen har vært at det er snakk om æresdrap. Dette har tiltalte og hans forsvarer avvist på det sterkeste. Æresdrap kan være straffeskjerpende.

Tirsdag var sosialantropolog Unni Wikan (78), som er en ekspert på æresrelatert vold, i retten for å svare på spørsmål om æresvold.

Wikan sa i sin forklaring at den avdødes ønske om skilsmisse er noe av det mest typiske som kan være aktuelt for denne saken med tanke på æresdrap. I presentasjonen som Wikan hadde med seg i retten, skrev hun følgende: «Skilsmisse for kvinner er generelt i Pakistan den ytterste skam.»

Hun understreket samtidig at hun ikke kan si noe om motivet for drapet.

Onsdag var aktor Wennersten innom dette temaet i sin prosedyre. Hun viste til at æresdrap er utbredt i kulturen tiltalte kommer fra.

– Måten drapet er utført på, gjør at det er klare elementer av æresdrap, sa aktor. Hun viste til at offeret hadde skader i ansiktet. Disse skadene kan bli ansett som den «klare ydmykelsen», mente hun.

Aktor viste også til at flere kjennetegn på drapet er de samme som Unni Wikan forklarte seg om dagen før. Aktor mener også at kvinnens ønske om skilsmisse er en indikasjon på at det kan være snakk om ære.

Det er dommerne som til slutt skal vurdere om hvorvidt det var et æresdrap.

Forsvarer: Det var nødverge

Aase Karine Sigmond er 37-åringens forsvarer. Allerede på rettssakens første dag argumenterte hun for at dette ikke er et æresdrap. Hun mener at drapet skjedde som følge av et angrep.

– Det NN (tiltaltes navn) sier, er at motivet var å komme ut av angrepet, sa Sigmond i sin prosedyre.

– Det er et drap som, etter bevisførselen, er skjedd i affekt. Og det etter et angrep, la hun til. Ifølge forsvarer oppsto det etter hvert en slåsskamp der begge to hadde kniv.

Sigmond var også klar på at det ikke er snakk om et æresdrap. – Man ville ikke ha gått inn på temaet æresdrap hvis dette hadde skjedd i en etnisk norsk familie. Man spør ikke en etnisk norsk familie om religion og bakgrunn.

Forsvarer var også kritisk til at statsadvokaten brukte ordet «råd» for familiemøter der det ble forsøkt å megle mellom ektefellene. Offerets ønske om skilsmisse er ett av punktene som ifølge aktor taler for at det kan ha vært æresdrap.

Sigmond mente at ønsket om skilsmissen var kjent i lang tid for familien på begge sider. Det var greit for storfamiliene at de to kunne gå fra hverandre, men tiltalte ikke ønsket dette av hensyn til barna.

Sigmond la til slutt ned påstand om at den tiltalte ikke straffes, alternativt at han anses på mildeste måte.