Fant spedalsk kvinne under bakken ved Sørenga

107 skjeletter fra St. Nikolaikirkens kirkegård er analysert. Ett forteller om en fryktet sykdom.

I forbindelse med Follobaneprosjektet har 107 skjeletter og en rekke løse benrester blitt gravd frem fra en del av St. Nikolaikirkens kirkegård. Middelalderkirken lå ved det som i dag er Sørenga.

Blant funnene er en dobbeltgrav med et barn og en kvinne. Under utgravningen kunne arkeologene raskt se at kvinnen har vært hardt rammet av en fryktet sykdom.

På flere av kvinnens knokler i leggen og foten er det hevelser og en mengde små utvekster. Forandringene tyder på at kvinnen led av lepra, også kjent som spedalskhet. Det er Norsk institutt for kulturminneforskning,NIKUs arkeologibloggsom skriver om funnet.

• Utgravningene i Oslo avdekker stadig nye mysterier. Hvem var for eksempel den 1000 år gamle kvinnen som ble funnet i Sørenga — og hvordan døde hun?

Begravd på egne kirkegårder

Spedalskhet er typisk for middelalderen, og nådde antakeligvis Norden rundt år 1000. I Danmark døde omkring 25 prosent av den voksne befolkningen av sykdommen. I begynnelsen fikk de spedalske ferdes fritt, men etter som man ble mer redd for smitten ble de rammede isolert på leprahospitaler. Da skal de fleste også ha blitt begravd på kirkegårder tilknyttet hospitalene.

Osteoarkeolog Anne Østergaard Jensen, som har skrevet blogginnlegget, har nå undersøkt de 107 skjelettene som ble funnet, og det er kun dette ene som viser spor av spedalskhet. — Det vi diskuterer er om hun kan ha holdt sykdommen skjult, noe som kunne være mulig dersom hun ikke hadde synlige skader i ansiktet, forteller arkeolog og prosjektleder for de arkeologiske utgravningene på Follobaneprosjektet, Egil Lindhart Bauer.

• Noen ganger finner arkeologene bokstavelig talt gull - som denne 700 år gamle gullringen

To typer spedalskhet

Spedalskhet er en av få infeksjoner som kan føre til forandringer på enkelte knokler, og det finnes to typer av sykdommen. Den mest aggressive, kalt lepromatøs, angriper nesehulen, overkjeven og ganen. Når overkjeven blir angrepet vil etter hvert tennene falle ut.

Den mildere typen, kalt tuberkuloid, gir blant annet små utvekster på leggbenet. Den kan også angripe hånd— og fotknokler, slik at de brytes ned og deformeres. Kraniet til kvinnen som ble funnet var knust, men det var ikke tegn på spedalskhet på de bevarte delene av kraniet.

Det er trolig først og fremst personer med den mest aggressive og synlige formen for spedalskhet som ble isolert etter at leprahospitalene ble opprettet. Hvilket tidsrom kvinnen levde kan derfor gi svar på noen av spørsmålene om kvinnens historie.

— Vi er spent på dateringene. Vi har sendt små biter av knokler til karbondatering for å finne ut av når kirkegården var i bruk, forteller Bauer.

• En annerledes skrekkhistorie: For få år siden fant man Oslos eldste båt i Bjørvika. Så gravde man den ned igjen.

Skjelettanalyser forteller om samfunnet

Kvinnen er vurdert til å være mellom 27 og 35 år. Barnet hun deler grav med skal ha vært mellom syv og ni år. Det er ingen tegn til sykdom på barnets skjelett, så det er ikke mulig å si om barnet også døde av spedalskhet. Inkubasjonstiden er lang, og det kan ta flere år før sykdommen forårsaker synlige endringer på knoklene. I og med at de er gravlagt sammen er det mulig at barnet også har vært sykt.

I tillegg til de 107 skjelettene analyseres også de løse benrestene som ble funnet under utgravningen. Disse kan være fra eldre graver som har blitt gravd ned i og rotet rundt gjennom århundrer med bruk av kirkegården, forteller Bauer. De har allerede funnet knokler som tyder på at et annet individ led av syfilis.

• Visste du at en av Oslos mest populære parker skjuler 60.000 døde?
  Analyse av skjeletter og graver kan, i tillegg til å fortelle om sykdom og skader, si noe om avdødes status i samfunnet. Å bli gravlagt nær kirken og i kiste er et tegn på status.

Arkeologene kan også se etter tungmetaller som kvikksølv. Det kan indikere medisingering som behandling av sykdommer som syfilis og spedalskhet. Jordprøver kan også fortelle om avdødes siste måltid eller om de hadde blomster på brystet da de ble gravlagt.

Hele blogginnlegget om funnet av den spedalske kvinnen kan du lese på NIKUs arkeologiblogg.