Oslo

Forsker flyttet fra etniske skillelinjer

- Du gjør det ikke dårlig på skolen selv om andelen ikke-etnisk norske er høy. Mange innvandrerbarn har høy skolemotivasjon, respekt for autoriteter og gjør en ordentlig innsats, sier Fekjær. At hun og familien likevel flyttet fra Grorud, handler om mangel på tilhørighet.

Som forsker har Silje Bringsrud Fekjær funnet ut at læring og karakterer ikke blir dårligere på en skole med mange minoriteter. Likevel valgte hun å flytte fra Grorud før barna skulle begynne på skolen.

  • Kjersti Flugstad Eriksen

— Jeg synes det var et veldig vanskelig valg, og jeg synes det er vanskelig å stå for det, sier Fekjær, som er førsteamanuensis ved Politihøyskolen.

Hun flyttet til Grorud med en idealistisk overbevisning om at hun der ville bli kjent med folk med en annen bakgrunn, og at det ville bli en interessant og nyttig erfaring.

Da hun flyttet derfra i vår, ni år senere, hadde hverken hun eller hennes barn venner med innvandrerbakgrunn.

— Når jeg valgte å flytte, har det med å føle seg hjemme å gjøre. Det har å gjøre med hvor man finner folk man opplever at man har mye til felles med, skriver innvandringsforsker Silje Bringsrud Fekjær i en

Les også

kronikk i Aftenposten.

Få stiller opp

— Det kan være min egen feil, men det kan også fortelle oss noe om at de etniske og sosiale skillelinjene er til stede også i områder med variert befolkning, sier Fekjær.

Hennes erfaring er at familier med innvandrerbakgrunn i mindre grad deltar i sosiale aktiviteter som foreldremøter, vennegrupper og barnebursdager.

— Jeg ønsket å bo et sted der de andre familiene også slutter opp om foreldremøter, vennegrupper og barnebursdager. Når man inviterer til bursdag, vil man gjerne at ungene i klassen skal komme – eller i hvert fall si om de kommer, skriver Fekjær.

Hun sier prosessen som ledet frem til flytting, har vært vanskelig.

— Det er ikke noe enkelt eller selvsagt valg. Jeg synes det var et veldig vanskelig valg, og jeg synes det er vanskelig å stå for det, sier Fekjær.

Forskerkollega: Hun har litt rett

Førsteamanuensis Anders Vassenden ved Universitetet i Stavanger har skrevet doktorgrad om majoritetsnordmenn i multietniske boligområder i Oslo. Han kjenner godt til Fekjærs forskning.

Vassenden mener at Silje Fekjær langt på vei har rett når hun frykter dårlig deltagelse på foreldremøter og i barnebursdager.

— Inntrykket mitt er at det kan være vanskelig å engasjere alle foreldre til frivillig arbeid. Men det kan handle om sosial klasse og mulighet til å følge opp mange barn, det kan handle om økonomiske ressurser, eller om at bare en forelder kan norsk. Hvis den som snakker norsk, jobber om kvelden når det er foreldremøte, da er det vanskelig, sier Vassenden.

Etterlyser sosial utjevning

For Silje Fekjær er hverdagen i gang i en annen del av Oslo. Mens Grorud skole har en minoritetsandel på 65 prosent, sogner familien nå til en skole med rundt 20 prosent.

- Hva skulle til for at du skulle bli på Grorud?

— Den typen initiativ som på Tøyen, at man vet det er foreldre som engasjerer seg, kunne vært utslagsgivende. Jeg hadde hatt mindre behov for å flytte hvis jeg fikk god kontakt med syv andre foreldrepar, uavhengig av etnisitet, sier Fekjær.

På Tøyen gikk foreldrene til førsteklassinger sammen om å bli kjent før skolestart nettopp for at det skulle føles trygt. Der ble antall førsteklassinger som startet på skolen, nesten fordoblet i år.

Fekjær mener en sosial utjevning og bevisst byutvikling og boligplanlegging må til for å snu trenden.

— Jeg tror fremdeles ikke mine barn ville blitt kriminelle skoletapere hvis vi hadde blitt på Grorud. Men at folk som oss gjør dette valget og flytter før skolestart, skaper nettopp den utviklingen jeg flytter fra, mener Fekjær.

— Så lenge man ikke utjevner levekårene i Oslo og sørger for en sosialt og etnisk mindre delt by, blir jeg neppe den siste som gjør det vanskelige valget om å flytte.

Les også

  1. En innvandrerforskers hvite flukt

  2. Skryter av det sosiale miljøet

  3. «Vi ser at ressurssterke familier busser ungene ut av Groruddalen»

  4. Tvangsbusses til bedre dansk

  5. 18.000 færre etnisk norske i Groruddalen