Oslo

Minoritetselever blir bedt om å dempe ambisjonene av rådgivere

Rakia Bihi (21) ville velge allmennfag på videregående, men fikk klar beskjed om å ta helse- og sosialfag fra kontaktlæreren. Hun trosset rådet. Nå er hun halvveis til en bachelorgrad i administrasjon og velferdsfag.

Rakia Bihi (til høyre) forteller at sosiallæreren på ungdomsskolen ba henne velge helse- og sosialfag. Hun er glad for at hun trosset rådet, og er halvveis med sin bachelorgrad. Hun har ambisjoner om å ta en mastergrad. Venninnen Sundus Osman har jobbet med rapporten «Somalis in Oslo», og har hørt flere lignende historier. Selv er hun snart ferdig med lektorutdanning.
  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz
    Journalist
Rakia Bihi (til venstre) forteller at sosiallæreren på ungdomsskolen ba henne velge helse- og sosialfag. Hun er glad for at hun trosset rådet, og er halvveis med sin bachelorgrad. Hun har ambisjoner om å ta en mastergrad. Venninnen Sundus Osman har jobbet med rapporten "Somalis in Oslo", og har hørt flere lignende historier. Selv er hun snart ferdig med lektorutdanning.

— Kontaktlæreren min på ungdomsskolen lurte på hvilken linje jeg skulle velge på videregående. Da jeg svarte allmennfag, overtalte ham meg til å bytte til helse- og sosialfag. Da jeg kom hjem, fortalte jeg dette til faren min som tok dette opp med skolen. Det endte med at jeg valgte allmennfag.

Et par år senere møtte hun læreren på gaten.

— Han lurte på hvordan det gikk på skolen, og ble veldig overrasket da jeg fortalte at jeg snart var ferdig med videregående. Det virket som om han ikke hadde forventet det, sier Rakia Bihi.

Hun er i dag leder for Somalisk studentforening, og vet om flere unge norsksomaliere som har opplevd rådgivere som ber de unge om å dempe sine ambisjoner.

— Istedenfor å motivere elevene som kommer inn på kontoret, så sier noen av rådgiverne at «dette klarer du ikke». Hvis eleven vil bli advokat, så er det viktig at eleven blir motivert til det, sier Bihi.

- Velg yrkesfag

Osloby møter Bihi og venninnen Sundus Osman (24) på Høgskolen i Oslo og Akershus. Begge to er født i Somalia, men oppvokst i Norge. Osman holder på å bli lektor, og vil være ferdig med mastergraden sin ved juletider.

Gjennom sitt arbeid som forskningsassistent for PRIO har hun jobbet med rapporten som heter «Somalis in Oslo», og fått flere tilbakemeldinger fra norsksomaliere som har klaget over dårlig rådgivning.

Sundus Osman (til venstre) og Rakia Bihi .

— Jeg har ikke opplevd dette selv, men da jeg jobbet med rapporten, deltok jeg i to fokusgrupper med somaliske foreldre og somaliske ungdommer der temaet var utdanning. Medlemmer i begge gruppene kunne fortelle om rådgivere som oppfordret ungdommer til å droppe allmennfag, og ba dem senke sine ambisjoner, forteller Osman.I rapporten som kom ut i fjor, heter det blant annet at norsk-somaliske elever som ønsker utdanning ved universitet og høyskole, ofte blir rådet til å ta yrkesfag.

- Rådgivere ber elever ta yrkesfaglig utdanning og begrunner dette med at studieforberedende er for krevende eller vanskelig å mestre.

- Hva med elever som vil bli lege eller advokat, men har en lav snittkarakter?

— Da må rådgiveren være konkret og fortelle at her har du en jobb å gjøre: Du må stå på, og så kan du ta opp noen fag i ettertid, svarer studentene.

Anbefalt bestemte yrker

Seniorrådgiver Ida Marie Andersen ved Høgskolen i Oslo og Akershus jobbet med rekruttering av minoriteter fra 1999 til 2009, og har skrevet flere artikler om dette.

I en av artiklene skriver hun blant annet at «i forbindelse med den oppsøkende virksomheten for å rekruttere minoritetsstudenter ved Høgskolen i Oslo har vi gjennom flere år stadig møtt studenter og unge voksne som forteller om dårlig rådgivning. Det er påfallende at de ofte er blitt anbefalt å senke sine ambisjoner, og at de til og med er blitt anbefalt et bestemt yrke innenfor yrkesfaglig studieretning på sviktende grunnlag».

— Jeg har hørt dette gjennom mange opp gjennom årene. En tyrkisk kvinne fortalte en gang at hun hadde trosset rådgiveren, og hadde høyere utdanning med en god jobb i dag. Mitt inntrykk er at de fleste som har fått beskjed om å dempe sine ambisjoner, kom til Norge i tenårene. De gjelder i mindre grad de som er født i Norge, sier Andersen.

Raja ble bedt om å ta yrkesfag

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) ble rådet til å velge yrkesfag. Han trosset rådet, og har gjort stor suksess.

- På veien til moskeen gikk jeg forbi Foss videregående skole. Da jeg så rødrussen, ville jeg gjerne begynne der. Men da jeg snakket med rådgiveren på ungdomsskolen, ble jeg rådet til å velge yrkesfag ved Sogn eller Elvebakken, sier Abid Raja (38).

Han trosset rådet, og tok allmennfag på videregående. Da han fortalte rådgiveren på videregående om at han ønsket å studere jus, fikk han beskjed om å velge en kortere utdanning.

— Rådgiveren sa at jeg ville kaste bort tiden på jus, og anbefalte høyskolen, sier Raja.

Siden han ikke hadde gode nok karakterer til å komme rett inn på jus, ble han litt usikker. Da kom han i kontakt med den norsk-pakistanske jusstudenten Zulifqar Munir som viste ham veien.

Stortingsrepresentant Abid Raja (V) ble rådet til å velge yrkesfag. Han trosset rådet, og har gjort stor suksess.

— Munir rådet meg til å ta førsteavdeling som privatist. Da kan man ta samme eksamen som jusstudenter på universitetet. Får man gode karakterer, så kan man fortsette studiene på universitetet. Dermed kom jeg inn på universitetet, forteller Raja.- Med litt flaks, litt stahet og litt tilfeldig informasjon fra folk som ikke var ansatt til å gi rådene, har jeg klart meg bra, sier Venstre-politikeren i dag.

Siden har han jobbet som advokat, nemndleder og diplomat. I fjor kom han inn på Stortinget.

— Jeg tror ikke at rådene jeg fikk var basert på fordommer. Den gang var det ikke mange med minoritetsbakgrunn i høyere utdanning. Jeg er født i 1975. Dette var det første store barnekullet med minoritetsbakgrunn, sier Raja som stusser over at rådgivningen fremdeles er et tema blant minoritetene. Dette kommer frem i rapporten om somalierne i Oslo.

— Det er sikkert endel myter om somalierne. Derfor er det viktig at rådgiverne gir individuelle råd, og ikke på bakgrunn av hele gruppen. Dette tyder på at det fremdeles kan være et stykke å gå med tanke på holdningsarbeid blant rådgiverne.

Byråden: - Dette er alvorlig

Hvis elevene føler at rådgivningstjenesten har andre ambisjoner for dem enn det elevene selv har, så er dette alvorlig, sier skolebyråd Anniken Hauglie (H).

— Oslo-skolen skal ha høye ambisjoner for alle elever, uansett bakgrunn. Målet er at alle elever skal lykkes på skolen. Hvis det er slik at rådgiverne ikke støtter opp under elevenes ønsker, så må elevene ta dette opp med skolens ledelse. Hvis elevene føler at rådgivningstjenesten har andre ambisjoner for dem enn det elevene selv har, så er dette alvorlig, sier skolebyråd Anniken Hauglie (H). - Kan en 15-åring være i stand til å ta et slikt tema opp med ledelsen selv?

- Hvis ikke eleven klarer det, så er det mulig å gå via elevrådet eller læreren sin. Det går også an å ta dette opp med rektorene. Mitt inntrykk er at rektorene har en lav terskel for kontakt med elever, sier byråden.

Hun skal nå sette seg inn i rapporten, og vurdere flere tiltak for bedre rådgivning på skolene.

— Det viktigste er likevel at elevene gir beskjed om dette til skoleledelsen.

Les også

  1. Frykter etnisk todeling av et allerede økonomisk delt Oslo

  2. «Jeg vil vise at det er mange minoriteter som har fått det til i Norge»

  3. Høyre-kometen Kapur