Oslo

Strengt sikkerhetsregime under byggingen av nytt regjeringskvartal

Lederne i selskapene som skal bygge det nye regjeringskvartalet må sikkerhetsklareres. Det betyr at alt fra familiebakgrunn til kredittkortgjeld blir sjekket.

Allerede neste år starter byggarbeidene i regjeringskvartalet.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

Om kort tid blir de fem første byggeprosjektene i Regjeringskvartalet lyst ut. Da blir entreprenørbedriftene og deres underleverandører underlagt den nasjonale sikkerhetsloven.

Det vil innebære omfattende sikkerhetssjekk av blant annet økonomi, psykisk helse og familieforhold hos bedriftenes ledere.

Siden 22-juli har det vært et ekstra stort fokus på sikkerhet knyttet til norske byggeplasser.

– PST, politi og E-tjeneste peker alle på at vi har en høy etterretningstrussel i Norge. Dette er spesielt rettet mot norske myndigheter. I det nye regjeringskvartalet skal vi bygge en ny infrastruktur som skal sikre at Norge skal klare å opprettholde vår egen suverenitet i fremtiden, sier Espen Steen-Lengard, prosjektsikkerhetsleder for det nye regjeringskvartalet i Statsbygg.

Les også

Lyser ut milliardkontrakter for regjeringskvartalet

Psykisk helse avgjør

De første byggene i det nye regjeringskvartalet skal være innflyttingsklare i 2024.

– Dette gjelder i all hovedsak ledelsen hos hovedentreprenøren, men også hos de ulike underleverandørene. Det man ser på er straffbare forhold, økonomi, psykisk helse, tilknytning til andre stater og familiære forhold. Det er en ganske lang liste i sikkerhetsloven som sier hvilke forhold som må vurderes, sier Steen-Lengard.

Les også

Vis ansvarlighet om nytt regjeringskvartal! | Fredrik A.S. Torp

De som blir innvilget klarering og autorisasjon vil sitte på informasjon om byggtekniske viktige ting, som blant annet plassering av tunneler, og hvilke sikkerhetssystemer som skal bygges.

Statsbygg har allerede mottatt flere henvendelser fra entreprenørbransjen om hva denne sikkerhetsklareringen innebærer.

– Det er heller ikke slik at utenlandsk arbeidskraft ikke kan brukes, men de må ha en viss tilknytning til Norge for å oppnå klarering og autorisasjon. Det holder ikke at du pendler til Norge. Hovedregelen i loven er at det skal foreligge 10 års personhistorikk for å kunne oppnå klarering, sier Steen-Lengard.

Kredittkortgjeld blir avgjørende

Espen Steen-Lengard, prosjektsikkerhetsleder for det nye regjeringskvartalet i Statsbygg.

Dersom en leverandør har sterk tilknytning til andre stater enn Norge, kan dette føre til at firmaet må gjennom en klareringsprosess.

– All som har vil ha tilgang på gradert informasjon på nivå konfidensielt eller høyere må igjennom sivil klareringsmyndighet.

– Hva er det som kan hindre deg i bli sikkerhetsklarert?

– Selv om du har begått et straffbart forhold, kan du få klarering, avhengig av nå dette skjedde og alvorlighetsgraden. Har du økonomiske problemer, og gjerne stor kredittkortgjeld som er uoppgjort, så vil dette gjøre det vanskeligere. Det kan være et pressgrunnlag. Er det også andre i familien som har straffbare forhold, kan det påvirke, sier Steen-Lengard.

Les også

Her er det «nye» regjeringskvartalet

Statsbygg mener også at økt fokus på informasjonssikkerhet i tillegg vil bety en sikrere arbeidsplass, blant annet for å unngå innbrudd på byggeplassen.

– Det vi ser er at høyt fokus på sikring av informasjon, også får følger for mer sikring på byggeplassen generelt, både i forhold til vakthold og teknisk sikring, sier han.

Ligger mye arbeid bak

Direktør Gudmund Gjølstad i Sivil klareringsmyndighet sier at det ligger mye arbeid bak innhenting av bakgrunnsinformasjon på dem som skal klareres, spesielt for de med utenlandsk bakgrunn.

– Her er det individuelle forskjeller, men det er åpenbart at det er mer utfordrende å innhente god og tilstrekkelig informasjon på personer med utenlandsk opprinnelse eller tilknytning, sier han.

Gjølstad understreker at det er Sikkerhetsloven som regulerer hvem som er underlagt krav om personkontroll.

– Jo høyere nivå man klareres til, jo flere mennesker som er knyttet til denne personen, vil dermed inngå i vurderingsgrunnlaget. Da inngår også ektefeller, foreldre, barn, søsken og så videre, sier han.

– Ikke uvanlig

Are Strøm, Head of NCC Building Norway, understreker at det ikke er uvanlig med sikkerhetsklarering i bygg- og anleggsbransjen.

– Det vi er opptatt av er at klarering kreves der det er reelt behov for det. Vi tilpasser dette, både gjennom intern prosess og gjennom planlagt bruk av leverandører. I større prosjekter må det legges opp et godt system for dette, og vi må ivareta de ansattes rettigheter om å verne om sine data, sier Strøm.

– Hvor utfordrende er dette for en entreprenør i dag med tanke på andelen utenlandsk arbeidskraft som brukes?

– Det er klart at dette kan bli utfordrende eller kostnadsdrivende hvis det innskrenker leverandørvalg vesentlig. Vi blir mer sårbare for endringer i organisasjon. Det kan ta tid å klarere nye personer. Det er viktig at rutinene og kravene blir konkrete og mulige å gjennomføre, sier han.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Justis- og beredskapsdepartementet
  3. Regjeringskvartalet
  4. Statsbygg