Fant sjeldne vegg- og takmalerier i tidligere butikklokale
– Kulturhistorisk er dette helt unikt. Slik beskrives kunstskattene som nå avdekkes i Bygdøy allé.
Astrid Skjerven, professor ved Institutt for produktdesign ved Oslo Met, og byantikvar Janne Wilberg kappes nesten om hvem som smiler bredest idet de setter sine ben innenfor dørene i Bygdøy allé 7. Kunstverkene som nå avdekkes i den gamle bygården, er av stor kulturhistorisk verdi.
– Dette er utrolig morsomt og veldig spesielt. Vi oppfatter at dette nærmer seg fredningsklasse. Her snakker vi tross alt om en av de virkelig store og mest fargerike arkitektene vi har, og det er helt fabelaktige farger, sier Wilberg.
Overraskelsen var stor da gårdeier Frogner Boligeiendom igangsatte oppussingen av et tidligere butikklokale i Bygdøy allé 7 rett ved Solli plass. Etter hvert som panel og himling ble fjernet i første etasje, dukket det frem svært sjeldne fresker, signert en av Norges fremste arkitekter, Arne Korsmo.
Freskene dateres til rundt 1929, og de er bortimot intakte. Det er sjelden vare.
I dag er det kun i Villa Riise på Hamar at det fortsatt finnes bevarte fresker malt av Arne Korsmo. Alt annet er blitt borte med årene.
- LES OGSÅ: Arkitekt og nabo til Blindern-planer: – Ikke rør Arne Korsmos funkisområde!
– Kulturhistorisk er dette helt unikt, det er en perle. Det er veldig få fresker av Korsmo som i dag er bevart. Han gjorde flere, deriblant her i Bygdøy allé og i Drammensveien, både på fasade og på interiør. Alt dette er nå borte. Derfor fortjener Oslos beboere å få vite hvilken skatt dette dreier seg om, sier Astrid Skjerven, en av forfatterne bak boken Arne Korsmo. Arkitektur og design.
– Det var innehaveren av denne vintagebutikken som ved en tilfeldighet stakk innom lokalene for å hente noe. Hadde ikke han gjort det, er jeg redd dekorasjonene hadde blitt destruert. Han skjønte raskt hva dette dreide seg om og tok kontakt med meg, sier Skjerven.
Synlig blått
Fresker er malerier som er malt direkte på våt mur. De siste årene har lokalene i Bygdøy allé huset designgalleriet Utopia, som har spesialisert seg på kunst og grafisk design fra 1900-tallet. Det har nå flyttet til andre lokaler. Foreløpig er det ikke bestemt hva som skal inn i lokalene når rehabiliteringen er sluttført.
– Vårt mål er å bevare utsmykningen. Derfor river vi varsomt og håper vi skal avdekke enda mer. Vi både tror og håper at vi kan finne et tilnærmet intakt rom bak veggene her, sier Jørn Terje Kristensen, daglig leder i Frogner Boligeiendom.
Enhver frykt for at de historiske freskene vil bli fjernet underveis i byggeprosessen, er høyst ubegrunnet, om vi skal tro eierne.
– Vi ser en stor verdi i å bevare disse freskene. De er tross alt tegnet av en av våre aller fremste arkitekter. Samtidig vil det kunne øke lokalenes attraktivitet. Vi har hele tiden tenkt at lokalet ville egne seg som butikk eller kafé, sier han.
Trolig faller eierne nå ned på kaféløsningen.
– Noe av det hippeste du kan finne i utlandet, blant annet i Italia, er lokaler med fresker. Ideen om å gjøre dette om til en bar eller kafé som blir åpen for publikum, er svært spennende, sier Astrid Skjerven.
Bygdøy allé 7 er en del av det såkalte Pariserkvartalet, som ble oppført mellom 1890 og 1893 under ledelse av arkitekt Bernhard Steckmest. I forbindelse med en ombygging i 1929 fikk Arne Korsmo og hans mangeårige partner, Sverre Aasland, jobben med å tegne om Bygdøy allé 3, 5 og 7, både fasade og interiør.
Den gang var det Grand Farveris filial som holdt til i lokalene i Bygdøy allé 7, hvor freskene ble funnet. En gang på 1970-tallet ble lokalene bygget om, og freskene ble kledd inn.
- LES OGSÅ: Bor i og lever av Korsmo
Kanskje beregnet på barn
– Jeg vil si at dette er en veldig tidlig Korsmo, hvor vi samtidig kan se den spennende overgangen mellom art deco og funksjonalisme. Kvaliteten ser ut til være høy, sier Skjerven.
Bildene som nå avdekkes, er i all hovedsak nonfigurative. Likevel er det tydelig at Korsmo har latt seg inspirere av dyreriket. Allerede nå er det klare tegn til ulike dyrefigurer.
– Korsmo var opptatt av både planter og dyr. Vi ser blant annet en liten fugl, som kan se ut som en and. Her er åpenbart også flere andre dyrefigurer. I tillegg er det en spennende fargebruk. Her har vi den karakteristiske fargen Korsmo-blå, som han ofte kombinerte med det syrlige grønne, sier professoren.
