Oslo

Beverne i Nøklevann kjempet for livet - og overlevde

Sist høst jobbet beverne i Nøklevann for livet da vannet sank. Vi ble med for å finne ut hvordan det har gått med beverstammen midt i Oslo.

Der var den! Beveren, altså.
  • Heidi Anne Johnsen

Sommernatten senker seg over Østmarka, og båten glir stille gjennom vannet. Den elektriske motoren lager bare en svak summende lyd. En gråhegre glir forbi med langsomme vingeslag.

Osloby er med for å se hvordan beverne i Nøklevann har klart seg gjennom vinteren. Dyrene fikk alvorlige problemer da vannet ble tappet ned 5,5 meter like før jul fordi demningen på Nøklevann skal rehabiliteres.

Alexander Wogstad, utmarksforvalter i Vann- og avløpsetaten (VAV), styrer båten, mens økolog og beverforsker Frode Bergan fra Høgskolen i Sørøst-Norge gjennom kikkerten studerer vannkanten ved beverhytta på Bremsrud.

– Vi håper å få se tegn til liv, eller i det minste å se spor etter aktivitet. Det kan være friske ospekvister i vannkanten, sier Bergan.

Les også

Se hvordan Østmarka-ulvene jager mus

Økolog og beverforsker Frode Bergan fra Høgskolen i Sørøst-Norge vært på befaring syv ganger gjennom vinteren, og har også fulgt dyrene på viltkamera som ble satt opp ved hyttene .

Stor bekymring da vannet ble tappet ned i høst

I fjor høst så folk som gikk på tur det lille nattdyret svømme rundt midt på lyse dagen, tydelig stresset, etter hvert som vannstanden sank.

Beverhytta ved Sørlimyra ble liggende langt inne på land, og beverne jobbet for livet, bokstavelig talt, med å forlenge åpningen slik at inngangen fortsatt skulle ligge under vann.

Både naturvernorganisasjoner og lokalpolitikere engasjerte seg, og etter hvert kom Vann- og avløpsetaten på banen, og de konsulterte landets beverekspertise ved Høyskolen i Telemark.

Les også

Rift om enkle markakoier med utedo - mens jaktslott og hyttepalass sliter

Om det er et nytt kull på gang i beverhyttene, er ikke mulig å fastslå. Unger fødes i mai-juni, og holder seg inne i hytta sammen med en av foreldrene på denne tiden. Her får de melk og etter hvert små kvister.

Beverkolonien i Nøklevann

Og der, i vannkanten, like ved hytta, sitter en stor, voksen bever.

Båten glir rolig mot den, men den blir sittende og gnage på en kvist helt til båten er 10 meter unna. Først da slår den et voldsomt plask med den kraftige, flate halen og forsvinner ned i vannet. Små luftbobler i vannflaten avslører at den svømmer tvers over vannet.

Like etter dukker hodet av en annen bever opp et stykke utpå vannet.

Det er to beverkolonier i Nøklevann, men de har flere hytter og flytter rundt etter hvor det er mat. Da hytta ved Sørlimyra ble liggende langt oppe på land, så flyttet kolonien over til en eldre hytte sør i vannet ved Bremsrud.

Den andre kolonien holder til i nordenden, ved Sarabråten. De to koloniene har hvert sitt revir som de vokter, men de er godt med mat ved Nøklevann, så de lever som gode naboer.

– Bevere sloss og kan i verste fall drepe hverandre hvis reviret trues, sier Bergan.

Les også

Derfor koker ørreten i Marka nå

Ennå er det litt vann igjen i Nøklevann. Men først til neste år vil vannstanden være tilbake til det normale, hvis det kommer nedbør som forventet.

Tiltak gjennom vinteren

Etter råd fra beverforskerne ble det lagt ut mat og isolasjonsmatter slik at beveren har fått tilgang til åpent vann.

– Vi la ut flere hundre kilo epler, og alt ble spist. Vi merket oss at røde Aroma-epler gikk fortere unna enn grønne epler, sier Wogstad.

– Vi kappet også små trær og busker som vi la ved beverhytta slik at de skulle slippe å gå langt for å lete etter mat, sier Wogstad fra VAV. For beveren er spesielt eksponert i beltet uten vegetasjon nå som vannet er nedtappet.

Og beveren har klare preferanser i kosten. Osp er favoritt, men alle løvtrær står på menyen.

Langs hele bredden av Nøklevann ligger beverfelte trestammer. Beveren klatrer ikke, og feller skikkelig store trær for å få tak i det grønne løvverket. De kan gjøre stor skade, sett fra skogbruks-perspektiv. Den feller også trær uten å spise dem.

– Beveren har et voldsomt gnageinstinkt, for tennene vokser hele livet og de må slipes ned ved bruk, forklarer beverforskeren.

De felte trærne blir mat for andre dyr, som rådyr og hare. Råtne trestammer blir bolig for insekter, som igjen blir mat for fugler og fisk. Og den fungerer som landskapsarkitekt og holder vegetasjonen nede.

Les også

Her er de beste tipsene for å få fisk i Marka

Først til neste år er vannstanden tilbake til det normale.

Urbane bevere er vant til folk

Vi glir nordover, og ser flere bevere ikke langt fra båten. Da vi kommer til den andre hytta, ved Sarabråten, observerer vi to små unger i vannkanten. Til sammen møter vi fem av beverne i denne kolonien, to voksne og tre yngre.

– De er vant til folk her, og ganske nysgjerrige, sier Bergan.

Bever kan til og med slå seg til midt inne i byer. Også Akerselva har bever.

– De er å se helt ned Blå, og de bryr ofte ikke før man kommer ganske nær, sier han.

Til sammen ble syv bevere observert ved denne nattlige utflukten i Nøklevann. Vi har med det konstatert at det er liv og røre i både nord og sør i vannet.

Les mer om

  1. Marka
  2. Oslo
  3. Dyr
  4. Naturvern