Oslo

Bare to prosent av brannkonstablene er kvinner

I beredskapsavdelingen til Oslo Brannvesen er bare 7 av 308 brannkonstabler kvinner. Det er aldri blitt ansatt en person med ikke-vestlig bakgrunn.

  • Henrik Arneberg

Beredskap, som er den klart største avdelingen i etaten, kommer heller ikke til å ansette kvinner eller personer med ikke-vestlig bakgrunn i 2014.

Ingen av søkerne i den slunkne søknadsbunken passerte nåløyet.

— Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg skammer meg over resultatet. Forsøkene våre på å rekruttere både kvinner og ikke-vestlige som brannkonstabler er dessverre mislykket. Jeg tok over som rekrutteringsansvarlig for syv år siden. Da sa jeg klart og tydelig at målet var å ansette den første brannmannen i beredskapstroppen med ikke-vestlig bakgrunn. Det har dessverre ikke skjedd, sier brigadesjef Lars Grimsgård i Oslo brann- og redningsetat.

Ingen effekt

I sin årsberetning for 2013 skriver etaten at ulike innvandrerorganisasjoner er blitt kontaktet, med det formål å øke rekrutteringen fra denne delen av befolkningen. Forsøket virker imidlertid halvhjertet: «Tiltaket kan vel sees på som en måte å jobbe mot diskriminering, men ikke sies å være et tiltak for å tilrettelegge tjenester for innvandrergrupper», står det i årsrapporten.

Videre opplyses det at ingen av likestillingstiltakene har gitt effekt. Til tross for dette oppgir etaten at man ikke har hatt kapasitet til å analysere hvorfor tiltakene ikke har fungert.

Grimsgård sier det er gjort flere forsøk på å nå ut til de to underrepresenterte gruppene. Han medgir likevel at rekrutteringsarbeidet kunne vært mer omfattende.

— Jeg skulle ønske vår arbeidsplass i større grad hadde klart å speile innbyggerne i Oslo, men vi er foreløpig langt unna målet vårt om at disse gruppene skal være representert med minst 10 prosent. Når det gjelder ikke-vestlige innvandrere, oppleves de 10 prosentene foreløpig mer som en visjon enn et mål, sier han oppgitt og legger til:

— Informasjonsarbeidet må styrkes, og vi må komme oss inn i de rette miljøene. Brann- og redningsetaten må klare å selge budskapet om at dette er en spennende og god arbeidsplass.

Brigadesjef Lars Grimsgård i Oslo brann- og redningsetat ønsker seg flere kvinner og personer med ikke-vestlig bakgrunn på arbeidsplassen. Foreløpig er det tynt i rekkene.

Kun norske menn

Totalt 425 personer søkte beredskapsavdelingen i fjor. Av disse var 21 kvinner, mens 15 var menn med ikke-vestlig bakgrunn*. Ingen fikk tilbud om jobb.

— Det er tragisk at søkertallene fra disse gruppene er såpass lave, men også synd at de få som søkte ikke var gode nok. Rundt tre prosent av alle søkere får jobb hos oss. Ingen blir kvotert eller diskriminert i ansettelsesprosessen. Vi plukker rett og slett de som scorer best på alle øvelser. I fjor var dette kun norske menn, sier Grimsgård.

- Har dere vurdert å fire på enkelte av opptakskravene for kvinner, som i politiet og Forsvaret, slik at flere har forutsetninger for å bestå de fysiske testene?

— Vi diskuterte dette for et par år siden, men da reagerte de kvinnelig ansatte negativt. De ønsker å være likestilte med sine mannlige kolleger. Det er også viktig at alle de ansatte har de samme fysiske forutsetningene i situasjoner der man enten må redde hverandre eller andre personer. Det kunne likevel vært interessant å høre hvordan politiet har arbeidet for å rekruttere de gruppene vi sliter med å nå, sier brigadesjefen.

- Kravene er ikke for høye

Ingunn Selvåg er en av Oslos få kvinnelige brannkonstabler. Hun ønsker seg flere kvinnelige kolleger, men mener det viktigste er at alle har klart de samme kravene.

Den 30 år gamle kvinnen jobber til daglig som røyk- og redningsdykker på Briskeby brannstasjon. Der er hun en av to kvinner, blant totalt 50 brannkonstabler.

— Det er trivelig å jobbe i et mannsdominert miljø, men jeg vil ha flere kolleger, gjerne kvinnelige. Likevel er det viktigste at alle like kompetente og dyktige, sier Selvåg.

Hun tror veien for å nå ut til flere kvinner og personer med ikke-vestlig bakgrunn er å oppsøke miljøer der potensielle kandidater kan rekrutteres.

— Jeg opplever ikke at det er blitt gjort en stor innsats for å rekruttere fra disse gruppene. Man må gå enda mer aktivt inn i idrettsmiljøer, Forsvaret og andre plasser der gode kandidater kan rekrutteres. Mitt inntrykk er at svært få kvinner vet hvor meningsfull og bra denne jobben er, sier hun.

- Mitt inntrykk er at svært få kvinner vet hvor meningsfull og bra denne jobben er, fastslår røyk- og redningsdykker Ingunn Selvåg.

Bør tilrettelegge for familieliv

Selvåg forteller at hun i utgangspunktet ikke bryr seg om kjønn eller nasjonalitet på sine kolleger. Likevel tror hun et større mangfold blant de ansatte kan gi en mer sosial og allsidig etat.

— Det er blitt gjort noen grep for å tilrettelegge for kvinner, blant annet på utstyrsfronten. Før fantes det jo kun herreklær. Likevel kan det nok gjøres mer for å få opp den kvinnelige søkermassen. Vi jobber annenhver helg og mange kvelder. Kanskje flere kvinner vil søke dersom det blir lettere å kombinere jobben med et normalt familieliv, spør hun.

Selvåg tror likevel at yrket alltid vil være mannsdominert.

— Allerede ved valg av studieretning ser man en skjev kjønnsfordeling, der mange menn velger yrkesfag eller begynner i Forsvaret. Så lenge man rekrutterer fra disse yrkene vil det alltid være flere menn enn kvinner i brannvesenet. Det er en følgekonsekvens, sier Selvåg.

LDO: – Må iverksette tiltak

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener etaten har store utfordringer når det gjelder mangfold.

— Det er bra at Oslo brann- og redningsetat tar denne rapporten på alvor, men de må også iverksette tiltak som gjør noe med utfordringene de står overfor. Disse tiltakene må igjen evalueres, slik at de er sikre på å oppnå den ønskede effekten, sier avdelingsleder Åsulv Solstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Solstad mener likestilling og mangfold krever et systematisk arbeid over tid.

— Dette arbeidet er ikke gjort i en håndvending. Vår erfaring er at de som lykkes er de som jobber med dette over tid, og setter av tilstrekkelige ressurser. Kanskje lykkes andre brannvesen bedre, og da må de kunne lære av hverandre, sier avdelingslederen, og legger til at etaten må være bevisst på hvilke rutiner de har i rekrutteringsprosessene.

– Er de ikke bevisst på hva de gjør, er det lettere at stereotyper og fordommer om grupper påvirker hvem de velger. Da ender de fort opp med å rekruttere folk som likner dem som allerede er der, sier hun.