Oslo før: Du grønne glitrende tre, god dag

Så sant vi husker hvor juletrefoten ligger, skal lukten av barnåler snart fylle stua. Juletrær har lenge vært en naturlig del av Oslos bybilde i advent.

Det hevdes at det eldste juletreet vi kjenner til, ble pyntet med frukt og kaker i Riga i 1510, og at det var tyske laugsmedlemmer som pyntet det til glede for sine barn. Det tok ca. 300 år før det første juletreet ble båret inn til heder og jul her i Norge. Landets første kom nemlig på plass i storstuen til den tyske frøken Weinschenck i Christiania i 1822.

Ettertidige barndomsberetninger forteller om fenomenet hos frøken Weinschenck:

«Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser.»

Avgudsdyrking?

I Christiania slo ideen dårlig an til å begynne med. Det nærmeste man kom på å forbinde det med Bibelens ord, var avgudsdyrkelse lik dansen rundt gullkalven. Den nye juletreskikken ga seg ikke, og utover på 1800-tallet begynte prester og andre embetsmenn å ta et grantre inn til jul. Det gjorde juletreet så stuerent at andre toneangivende borgere begynte å få seg sitt i hus til jul, samtidig som de første skolene begynte å arrangere juletrefest.

Jesus + grantre = sant?

Vi mennesker har en iboende trang til å finne sammenhenger. Ikke minst i julen, da vi etter hvert på finurlig måte har fått til å koble Jesu’ fødsel i Midtøsten med et norsk grantre:

• Et juletre kan symbolisere gjenfødelse og selve livet.
• Det kan også vise til at adgangen til trær i paradisets hage igjen er åpnet.
• Stjernen i toppen symboliserer stjernen som hang over Betlehem.
• Lysene på juletreet symboliserer Jesus som verdens lys.
• Og pynter vi i tillegg treet med engler, er vel det meste sagt.

Juletre for alle

Etter hvert som ble det vanlig med juletrær inne, kom behovet for å skaffe dem uten å måtte sende en tjener til skogs for å hugge et. På torg og plasser begynte juletreselgere å selge trær til folk av alle klasser.

Selv om skikken med juletre inne i stua hadde startet blant bedrestilte borgere, ble det utover på 1900-tallet også mer vanlig for arbeidsfolk å se seg råd til å skaffe seg et. Et eksempel på det er det arbeiderdikteren Rudolf Nilsen som gir oss.

Med utgangspunkt i at Kristiania kommune vinteren 1923–24 hadde bevilget « ... et julebidrag på kr 20 til arbeidsløse med inntil 2 at forsørge», forteller et vers i diktet «Arbeidsløs jul» i klartekst hvor viktig juletreet var når også arbeidsfolk ville markere Jesu’ fødsel:

«Vi har fått tjue kroner

å feire hans komme med!

For dem har vi kjøpt en julegran

og en hel sekk med ved.»

Utendørs juletrær

Litt inn i 1900-tallet kom det store juletrær ute i byen. Først ute var treet på Universitetsplassen, som ble reist for første gang i 1919 av Frelsesarmeen. I dag er det en samlende tradisjon i sentrum.

Byens eldste varemagasin, Christiania Glasmagasin, flyttet til Stortorvet i 1862. En del tiår inn i det neste hundreåret dekorerte man over hovedinngangen mot torget med et staselig ruvende juletre med lys og hjerter.

På 1960-tallet ble det stadig mer vanlig å sette opp utendørs juletrær også i boligstrøk og drabantbyer. Eller som det het i en avisreportasje i desember 1959: «Å reise juletrær utenfor boligblokkene later til å skulle bli en juleskikk, og nydelig tar de seg ut med tente lys i den mørke kvelden.»

En julefasade på Torshov

I 1966 ble den store skiveblokken i Sandakerveien 56 reist for Denofa-Lilleborg der Jerusalem husmannsplass hadde ligget tidligere. Kanskje var det den gamle religiøse forhistorien som gjorde at ledelsen år etter år tegnet opp et gigantisk juletre i vinduene på den ti etasjers høye blokken før jul.

Trikset var selvsagt bare å sørge for å blende av og tenne lys i bestemte rom i hele adventstiden. Resultatet ble en original attraksjon på Torshov, et sjarmerende stort juletre på det ellers svært ruvende betongbygget. Da Orkla overtok Denofa i 1996, fortsatte de tradisjonen med å tegne opp juletre med vinduslysene.

Etter at Orkla flyttet fra Sandakerveien på 2000-tallet, har ikke fasadejuletreet blitt tent. Så spørs det om de nye beboerne vil gjenopplive tradisjonen når den store blokken om noen år står ferdig ombygget til boliger.

Juletre som gave

Etter andre verdenskrig begynte skikken med å sende et stort juletre til andre byer. Da for å vise vår takknemlighet for hjelp og støtte under krigen. Gjennom årene har Oslo stått for juletre som gave til i alt åtte andre byer.

Mest kjent er nok det treet som hvert år hugges i Oslomarka for å skipes til London og reises på Trafalgar Square. Det var Oslos meget driftige turistsjef Alvhild Hovdan som i 1947 fikk ideen til en slik juletregave.

Strenge krav

Det prestisjefylte treet blir utpekt etter strenge kriterier for et perfekt juletre. Derfor skulle vi jo tro at engelskmennene hvert år jublet av begeistring. Men nei, i fjor sutret det inn klager: «Christ, this tree ain’t good enough!!»

Mottagerne mente det var for glissent og pjuskete, tross den enorme størrelsen. Det hjalp ikke det spøtt at ordfører Marianne Borgen da skrøt av treet og sa at hun syntes det var vakkert, da hun tente julelysene i London.

Well-well, selv om årets lystenning på Trafalgar Square måtte skje digitalt, får vi jo håpe at engelskmennene liker treet de fikk i år.

Takk til Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum