Champagneria Frogner: Bobler litt mindre

Champagneria kom som et sprudlende innslag for ti år siden. Nå har noe av futten gått ut av jubilanten.

Vår vurdering:

Vi anmelder tre restauranter hver uke. Se alle anmeldelsene i restaurantguiden

I slutten av august 2005 åpnet Champagneria i lokalet som tidligere hadde huset Frognerveien fisk og vilt.

"Ungt og hipt med et klart preg av vestkant. Hyggelig og lite selvhøytidelig betjening" var dommen da vi besøkte stedet første gang.

Det er ikke mye som er annerledes siden den gang. Betjeningen er fremdeles tilbakelent, men hyggelige når de kommer frem fra bak den lange bardisken der venner og kjente har vaglet seg for å slå av en prat.

Ute på fortauet sitter folk med glass med og uten bobler og ser på gatelivet.

Bordvenninnen har krøpet opp barkrakken, mens jeg går bort til disken for å be om noe å drikke.Jeg blir anbefalt husets egenimporterte cava og tar en øl mens vi studerer spisekartet, der man kan velge mellom drøyt 20 tapasretter og to desserter.

• Restaurantguiden: Byens mest eksotiskerestauranter
• Restaurantguiden: Her kan du ta champagnelunsjen

Varierende service

— Kelner, det er en flue i ølet mitt. Jeg plukker ut en bedugget bananflue av skummet.

— Hysj, sier Bordvenninnen.

- Det er mye som frister her. Kan vi begynne med brød, aioli og oliven mens vi tenker oss om?

Brødet stiller den verste sulten, og snart er vi klare til å bestille mer.

— Hvis servitøren kommer hit, sier Bordvenninnen, som har prøvd å få øyekontakt.

Vi åpner med saltbakt chili, aspargessalat, manchego-ost og løyrom på blini før vi skal se på varmrettene.

De små grønne chiliene er ikke særlig sterke, men har likevel et pikant preg.

Aspargessalaten er mer spennende, med rips og bjørnebær som en overraskelse. Vi har fått tre blini med løjrom, så det blir en runde stein-saks-papir for å avgjøre hvem som får den siste. Bordvenninnen vinner, så jeg får nøye meg med det siste stykket manchego, som er temmelig anonymt. Restaurantguiden: Flere spisesteder i nærheten

Vin-vinnere

Nå har servitøren fått opp farten, og fjerner trefatene med de brukte tallerkenene før vi rekker å bestille neste runde.

Men denne gangen får Bordvenninnen kontakt, så vi ber om kjøttboller, lam og dagens fisk, som er kveite.

Fisken er fint tilberedt, toppet med pancettastrimler og to asparges-stilker ved siden. Kjøttbollene kommer med to typer dressing: En basert på blåmuggost og en tomatisert. Blåmuggost-sausen smaker best, men er litt for tynn etter vår smak.

Da er rødvinssausen til de møre stykkene lam mye mer spenstig, med en fin, søtlig avslutning. Her må jeg bruke resten av brødet for å få med alt.— Kjøttbollene mistet raskt futten. Nå kjennes de gummiaktige ut, sier Bordvenninnen. - Men lammet er nydelig. Sist vi var her, syntes jeg det var jevnt over bedre kvalitet på maten, selv om det har vært et par skikkelige høydepunkter.

Jeg har vært mest imponert over vinkartet, og vi har prøvd både hvite og røde på glass. Ingen har skuffet, selv om prisen er hakket høyere enn andre steder man kan sammenligne med.

Restaurantguiden: Byens beste vinbarer

Ingen av oss har lyst på is, så vi ber om sjokoladefondant isteden. De er tynnere enn vanlig, men med den riktige, flytende kjernen.

— Er vi blitt mer blaserte, eller har konkurransen hardnet? Jeg synes at både Escalon og Bon Lio har et høyere nivå, og Delicatessen på Aker brygge er blitt en seriøs utfordrer. Jeg håper likevel at Champagneria er her også om ti år.