Restaurantanmeldelse: En skjult skatt på loftet

Bryggeribaren på Nedre Foss Gård rommer godt øl og bra mat.

– Får vi en øl, eller? Spisefølget speider ut i det lune og brune spisestedet Bryggeribaren i 2. etasje på Nedre Foss Gård. Reservasjonen har gått hus forbi, og her må man tydeligvis bort i den store baren for å bestille mat og drikke.

Nedre Foss Gård er Grünerløkkas eldste bygning. Restauranten åpnet dørene i 2015, etter mange års oppussing. Stedet ble totalskadet i brann allerede nyttårsaften 2015, men åpnet igjen i 2017.

Bak står Nevzat Arikan, som også driver spisestedene Noahs ark, Arakataka, Tekehtopa, Txotx, Trattoria Popolare og Happolati. Huset rommer i dag både en cocktailbar, vinbar, restaurant og bryggeribaren i 2. etasje hvor vi har satt oss ned.

Vil ha alt på menyen

– Ikke veldig mange retter å velge mellom, men det er stor spredning i menyen, sier spisefølget.

Denne kvelden står currywurst, polenta, skrei, okseterrine, andevinger og andelevermousse på menyen. Vi har lyst til å prøve alt og starter fra toppen. Pølseketchupen har en mild og behagelig karrismak. Pølsen kunne vært hakket varmere, men er saftig og fint stekt.

Ølutvalget er fantastisk. De har en nummerert meny over alle ølsortene med type øl, alkoholinnhold og hvor de er produsert. Du kan drikke deg gjennom øl fra Grünerløkka og Stovner eller teste varianter fra Bodø, Telemark eller Florø. Vi startet med en Classic Pilsner fra Schouskjelleren.

– Hvorfor gjør ikke flere gastropuber dette? Hvor mange steder har vi ikke spist tørre kyllingvinger, sier spisefølget. Neste rett på bordet er nemlig andevinger. Saftige andevinger. Kokken har pyntet dem med en del chili, og det møre kjøttet blir dyppet i en tykk og smaksrik aioli. Vi bestilte dessverre bare fem stykker til 119 kroner, men ser at de selger 15 biter til 295 kroner.

Salt, søtt og syrlig

Mer and kommer i form av andelevermousse. Den er silkemyk og med kraftig smak. Vi blander den salte moussen med søtlig og saftig briochebrød, samt syrlige cornichons. På toppen er det masse karse.

Det er lurt å lene seg på servitørenes ølkompetanse. Man har nemlig muligheten til å få små glass med øl for å prøve til de ulike rettene. Vi får en planke med tre nummererte ølsorter, og det er gøy å prøve dem mot rettene som nå ankommer bordet.

– Herlig skrei, skryter spisefølget. Fisken er riktig saltet og flaker seg fint når vi setter gaffelen i den. Grønnsakene til er saftige og velsmakende, men det er sausen vi kommer til å huske best. Vichyssoise. Oppfunnet i Amerika i 1917 og oppkalt etter byen Vichy i Frankrike. En lys suppe laget på poteter, løk, purre, fløte og kyllingkraft. Den har en tydelig purresmak og er rund, mild og blir skrapet opp med skjeen. Det er stas at man serverer en slik rett på en gastropub.

Vi skåler i en floral og frisk Kinn Kveldsbris, en pale ale fra Florø, som passer utmerket til fisken.

Mektige saker

Man har muligheten til å bestille selskapsmeny på loftet, og denne kvelden er to større grupper ute for å kose seg. Musikken er passe høy, og lydnivået er faktisk bedre og mindre støyende enn i første etasje.

– Denne er mektig! Og veldig god.

Spisefølget har gått over til okseterrine. Den er sprø utenpå og saftig inni med smakfullt og salt oksekjøtt. Retten koster hele 279 kroner, men er stor og mettende. I tillegg til terrinen ligger det en sjø av potetpuré ved siden av. Kokken har også lagt på salte biter av blåmuggost. Det glir overraskende godt inn i helheten, men retten blir i overkant saltdominert. Det er en lett bitter smak fra grønnkålen og flott med syltede tomater. Dem burde det vært flere av. En sødmefull sellerirotpuré hadde kanskje vært bedre til for å balansere helheten.

Siste smak før desserten er polenta, en tykk maisgrøt. Her blir den servert som en kube og blandet med en beskjeden mengde parmesan. Osten vi kjenner mest til, er nemlig salt, kremet og grillet camembert. En vellykket match. Det er fint bitt og nøttepreg i jordskokken og flott med masse ferske urter over. Det er fin sødme fra maisen, men det hadde vært stas med mer av rødbetoljen. Den ligger på bunnen av tallerkenen og er vanskelig å få med.

– Deilig avslutning. Nå holder jeg på å sprekke, sier spisefølget.

Kveldens eneste dessert kommer i form av financier, de små, rektangulære kakene med masse smak av mandel. Her blir den servert rund, toppet med en kule vaniljeis og en karamellsaus med et ørlite innslag av whisky. Passe søtt og flott priset til 105 kroner.

Bryggeribaren skiller seg ut fra mange andre brune ølsteder med mer spennende og bedre mat.

Vår vurdering: