Delicatessen: Ingen overraskelser

Det et fortsatt fullt på Delicatessen på Grünerløkka, men både maten og menyen er bedre og mer spennende på Delicatessen Aker Brygge og Majorstuen.

Det er fortsatt ikke bordbestilling, men alltid fullt.

Vår vurdering:

4 av 6

— Ja, her er alt ved det normale. Stappfullt, god stemning og alle gjester mellom 20 og 35 år. Heldigvis må vi bare vente noen minutter før vi får et bord midt i restauranten, som har eksistert siden 1999.

Sjekk guiden:

Det røffe lokalet tar fortsatt ikke imot bordbestilling til middag, og det er imponerende å ha hatt drop-in i 15 år i et tøft marked og i et område med mange andre spisesteder.

Sennep, sennep og sennep

Menyen består av kjente tapasretter, og er mer klassisk enn på Aker Brygge og Majorstuen. Kyllingvinger, scampi og albondigas, men også spennende ting som friterte artisjokker, og dampede blåskjell i Manzanilla. All mat på en gang, betyr ofte lunken mat, og også her syndes det.

Noe bra, noe mindre bra tapas under vårt besøk hos Delicatessen.

— Bortsett fra kjøttboller, er vel scampi nordmenns favoritt på tapasbordet. Men disse er hverken varme eller særlig spretne. Lunkne og bløte, men de smaker i det minste masse av hvitløk og chili, mener spisefølget. - Hjemmelagd pølse er varm, men hva smaker den?

— Aner ikke. Den har druknet i kraftig sennep. Synd, for pølsen er saftig, men selv etter å ha skrapt av sennepen, sitter smaken fortsatt i. Neste gang bør man servere den ved siden av, så kan man dyppe snabben oppi.

Grønn godis

Brød og aioli hører med, og her er den fyldig og god, med bra trøkk av hvitløk. For å få et grønt innslag på det store fatet, har vi bestilt pimientos de Padrón, milde, små grønne paprikaer med havsalt. Disse er vanedannende, på samme måte som lune edamame på asiatiske restauranter.

Delicatessen ligger i område med mange restauranter, men har overlevd siden 1999.

Gjestene er klassiske, og litt kjedelige, i sine tapasvalg, for rundt oss går det stort sett bare i scampi, kjøttboller og kylling. Synd at ikke flere er mer vågale, for grønnsakene på menyen er gode. Går man opp i pris, får man også delikatesser på øverste hylle. — Nydelig og intens smak! Spisefølget forsyner seg grovt av lomo iberico de bellota, indrefileten til Sørvest-Spanias berømte eikenøttskinke. Det er ikke uten grunn at bellota er den høyeste klassifiseringen av denne herlige skinken.

Rød, rød vin, du blir så fin

Vi har skeiet ut med en La Cueva del Contador, en dyp, rød godbit med en ettersmak som varer og varer. Flere av de dyre vinene er meget fint priset, så her kan du gjøre gode kjøp hvis lommeboken tillater det. Den hyggelige servitøren slanger seg elegant rundt i det trange lokalet og sørger for jevnlige påfyll med drikke.

Den grillede indrefileten er mør og smaksrik, og de tre ostene vi inntar til slutt er meget gode. Valdeon, Spanias svar på Roquefort, er fyldig og skarp, kumelkosten Tou de til-lers er intens og salt, og den myke geitosten Monte Enbro passer perfekt til spenstig piquillos-syltetøy og aprikosbrød.

— Trygt og godt, men maten har forbedringspotensial. Man bør passe på at ikke andre tapassteder stjeler kunder fordi de er mer innovative.

Sjekk guiden:


Delicatessen Grünerløkka

Vår vurdering:

6 av 6

5

Miljø:

Vår vurdering:

6 av 6

4

Meny:

4

Mat:

5

Service:

4

Pris:

Totalvurdering: 22 av 30 poeng