Rust: Smågodt i solskinnet

Rust er blitt bedre siden sist, men trenger en siste finpuss for å havne i toppsjiktet.

Vår vurdering:

Vi anmelder tre restauranter hver uke. Se alle anmeldelsene i restaurantguiden

— Nå må vi ha spist oss igjennom hele tapasmenyen, sier spisevennen og putter en knasende sprø aspargesbønne i munnen. Og så venter vi. Igjen.

Været er pent i Hegdehaugsveien, og vi sitter lunt inntil veggen. Bordvenninne og spisevennen har kapret plass på benken med saueskinn, som varmer ekstra. Jeg sitter på en vanlig hagestol i tre med et teppe som ryggstø, og har mulighet til å se servitørene inne i baren.

- Det eneste vi ikke har tatt, er brød og aioli, sier Bordvenninnen. - Når vi har bestilt så mye annen mat, burde man forvente at vi hadde fått det som ventebrød før maten kommer.

— De gjør mye ut av presentasjonen og mange av tapasrettene har fått en artig vri når det gjelder tilbehøret, men likevel synes jeg den siste finishen mangler, sier spisevennen. - Ta for eksempel pulled pork-miniburgeren, som ser liten og nett ut, men som er litt i tørreste laget.

Restaurantguiden:

Bra, men ...

— Jeg likte kamskjellene med rødbeter som hadde fått en smak av ingefær og små terninger serranoskinke som smaksforsterker. Men torsken med pistasjsmør var mer anonym enn jeg hadde trodd.Det vi kan være enige om, er at det røkte andebrystet, de baconrullede dadlene, tunfisken, kamskjellene og svinenakken med egg var de mest spennende rettene, mens kjøttbollene, den chilimarinerte scampien, potetene med en spiss mojo rojo-saus, tortillaen og biffen ikke har gjort noe varig inntrykk.

Kyllingvinger med mangodipp er også en morsom vri, men selve vingene er ikke så saftige som vi hadde håpet. Og det er en del ingredienser som går igjen: Anden, biffen og svinenakken kommer med varianter av hasselnøtter.

Restaurantguiden:

Ventetid

På en sommerdag som dette har alle gjestene satt seg ute, så de har fått nok å henge fingrene i, enda de fleste ser ut til å nøye seg med en tapa eller to sammen med noe å drikke. Men det hender at ventetiden blir lengre enn antatt, så Bordvenninnen og spisevennen spør om jeg har mulighet til å kontakte dem der inne slik at vi får påfyll mellom rettene.

Restaurantguiden:

God drikke

Drikkekartet har det meste man skulle trenge, med et utvalg flaskeøl, sider, musserende, hvitvin og rødvin på glass.

— Husets hvitvin er forresten ungarsk, og smakte slett ikke så verst, sier Bordvenninnen, mens spisevennen bestiller en flaske Ægir blonde ale. Han er ikke interessert i dessert, så Bordvenninnen og jeg tar en sjokoladefondant og sitronterte på deling mellom oss.

Det er sitronterten, med en deilig, sprø bunn, som er den mest populære desserten, mens spisevennen skryter av ølet.— Denne passer også som dessert, siden den er frisk og leskende, med en anelse frukt.

Prisnivået på Rust er helt OK for å være vest for sentrum, særlig prisen for vin på glass er konkurransedyktig.

— Rust har etablert seg i øvre midtsjikt blant byens tapasbarer, men selv om de både maten og servicenivået er bedre siden sist, har de ennå litt å gå på, sier Bordvenninnen.