Byliv

Alternative fortellinger

Under de gjengse beretningene om oss selv finnes andre fortellinger vi bør ta en nærmere titt på, mener Lene Berg.

Lene Berg studerer gjerne en historisk hendelse gjennom dokumenter, fotografier og filmklipp som kan røpe andre sider ved historien slik den vanligvis fortelles
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Berg har i flere år bedrevet viktig historieforskning i sin kunst. Fra hennes perspektiv er vår fortid ofte utilstrekkelig gjengitt. Hun studerer derfor gjerne en historisk hendelse gjennom dokumenter, fotografier og filmklipp som kan røpe andre sider ved historien slik den vanligvis fortelles.

Berg tar i bruk flere medier — film, bøker, collage - for å skape forskjellige innganger til gjenstanden for undersøkelse. På Kopfkino presenteres vi for noen av hennes viktigste prosjekter.

To verk dreier seg rundt den amerikanske organisasjonen Congress for cultural freedom. Organisasjonen, som samlet en rekke intellektuelle i USA og Europa, utga seg for å være et organ for spredning av kultur, mens den i virkeligheten var et redskap for CIAs antikommunistiske arbeid.

Gjennom en serie dokumentariske filmklipp forteller Berg historien om dekkoperasjonen i videoarbeidet Mannen i bakgrunnen. I en bearbeidet versjon av førsteutgaven av Encounter - tidsskriftet som skulle være talerøret for Congress for cultural freedom utad - gir hun et mer spisset fremstilling.

Ved å legge inn fotografier og dokumenter som er utelatt fra originalen, og understreke og kommentere tekstene i tidsskriftet på en måte som lar oss se de skjulte sammenhengene, fremkaller Berg den uuttalte historien. Å intervenere direkte i gjenstanden for kritikk på denne måten gir oss en mulighet til å forske i materialet selv. Det er både morsomt og tankevekkende.

Våre egne fortellinger

I den nye filmen Kopfkino er det dominerende oppfatninger av kjønnsroller og begjær som gås etter i sømmene. Filmen består av en lang dialog mellom en gruppe eskortepiker, med S/M som spesialitet. Til forskjell fra det mange kanskje forventer seg, fremstår ikke kvinnene som ofre - tvert imot gir de uttrykk for at de høster gevinster av sitt arbeid både seksuelt og intellektuelt. Oppfatningen av at denne type yrke fører til undertrykkelse, snus her effektivt på hodet.

Filmen setter også fokus på at hverdagsfortellingene om oss selv i virkeligheten dekker over våre innerste fantasier. Når mennene som besøker kvinnene får dramatisere sine drømmer, er det jo et helt annet lag av personligheten som kommer til syne.

De offisielle versjonene av våre liv kan slik sett betraktes som en dekkhistorie for fortellinger som muligens røper mer av hvem vi egentlig er, slik Congress for cultural freedom skjulte sin egentlige agenda bak kulturpolitikk. At det trekkes en slik linje mellom overordnede og individuelle fremstillinger av våre liv beriker både utstillingen og Bergs andre verk. Vi får et større og mer personlig rom å tenke i.

Erkjennelse

Bergs prosjekt går ut på å lokalisere hull i de dominerende fortellingene om historien, oss selv og verden rundt oss - og gjennom studier av detaljene som utelates, eller dekkes over, legge forholdene til rette for at vi selv kan undersøke saken nærmere.

Hun insisterer på at kunsten skal være et instrument for erkjennelse og nyansering av våre liv, og ikke primært markør for rikdom eller makt. Sett i forhold til et overpriset kunstmarked - hvor kunstnere som Jeff Koons og Damien Hirst produserer sjablongmessig kunst med groteske priser - er det nettopp denne typen kunst vi trenger.