Byliv

Sterke historiemalerier fra Vebjørn Sand

Sand viser nye sider i en overraskende sterk utstilling

Fredriksen-døtrene reagerer på at flere portretter av dem er en del av utstillingen. Fineart

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Vebjørn Sand har vært utsatt for mye skarp kritikk fra anmelderne. Grunnen er neppe at han vurderes som dårlig maler, for rent teknisk er det lite å utsette på ham. Problemet er nok heller at han er i utakt med vår tids smak.

Tid og sted:

Dekorativt

Maleriene med Rubens-ferme og vitale kvinneskikkelser trekker tankene i retning en før-modernistisk billedverden. Anders Zorns nakne fruentimre er en nærliggende assosiasjon. Ikke et vondt ord om Zorn, men å male som han i dag virker unektelig bakvendt, om ikke avstanden mellom da og nå på en eller annen måte reflekteres.

Jeg er ikke fremmed for at denne type maleri er gangbar i dag, men å hoppe bukk over hundre år med kunsthistorie uten noen problematisering av spranget, blir en flukt fra en sammensatt virkelighet inn i en forestilt gullalder.

Vebjørn Sand viser bedragersk idyll i sine bilder fra Wannsee-konferansen. Dette verket heter «Breakfast.» Terje Sten Johansen

Samtidig er det en obsternasighet å Sands orientering som jeg har sans for. Ved å motsette seg tidens smak, utvides unektelig rommet vi tenker kunstens betydning i. Dette har riktignok mer med verkenes funksjon enn med malerienes egenverdi å gjøre.

I seg selv er dette malerier med mer dekorativ og nostalgisk enn refleksjonsmessig verdi.

Trivelig natur

Når det gjelder Sands malerier fra polarstrøk, holder han ikke mål sammenlignet med sine historiske forbilder. Hos Tysklands Caspar David Friedrich ser vi en langt mer sammensatt naturforståelse.

Naturens voldsomhet eksponeres tydelig i bilder som Ishav (1823–1824), og en meditativ og lyrisk innsikt i naturen finnes i bilder som Landskap i Riesengebirge med tåke (1819-1820).

Lite av dette er å finne hos Sand, som maler iskolossene i Antarktis som noe trivelig og ufarlig. Dette understrekes gjennom pingvinene som er godmodige maskoter for Sands visjon av det arktiske. Hans versjon av naturen er temmet og striglet og mangler den kaos og vold som gjør naturen kompleks og interessant.

Kompleksitet

Men med serien Scenes from the second world war skjer et kvalitetshopp. Maleriene handler om andre verdenskrigs helter og «monstre», men det er det hverdagslige som dominerer, ikke det bestialske.

Flere av bildene er satt til Wannsee-konferansen i 1942, hvor nazitoppene bestemte seg for «den endelige løsningen», altså masseutryddelsen av jøder. Bildene fungerer fordi de viser den katastrofale avgjørelsen i hverdagslige omgivelser vi alle kan kjenne oss igjen i. De er hverken sentimentale eller demoniserende.

I Breakfast ser vi konferansedeltagerne i en idyllisk hage. De diskuterer dagens avis og har muligens – som tittelen antyder – inntatt sin frokost. Intet avslører hvilke grusomheter de er i ferd med å begå. Verket inngår i gruppen malerier ved navn The Banality of Evil , som henviser til Hannah Arendts begrep om ondskap.

Det er ikke en iboende ond vilje som fører til grusomheter, hevder hun, men en manglende evne til å tenke gjennom motivene for sine handlinger.

Bak idyllen

I Corpses 1 ser vi nazistene i lystig selskap. Verket er ikke bare en forestilt scene fra Wannsee-konferansen, men en fri gjenskapelse av P. S. Krøyers Hipp, hipp, hurra! Ved å føre disse to billedverdenene sammen, åpner han et tankerom mellom den nordiske Krøyer-kosen og nazismen.

Evnen til å tenke gjennom sine valg er ikke noe som bare angår massemordere, antyder Sand her, som også advarer oss mot å stole for mye på idyller. På denne måten kaster Sand et kritisk lys over sin tidligere produksjon, som ikke akkurat kjennetegnes av sin evne til å problematisere ondskapens problem eller aktivere tilsvarende betraktninger.

Noen unntak finnes, riktignok, deriblant sterke portretter av presten og abortaktivisten Børre Knudsen.

Scenes from the second world war har en kompleksitet som savner sidestykke i Sands øvrige kunstnerskap. Fortsetter han slik vil vurderingene av ham begynne å gå i hans favør.

  1. Les også

    Dette er kremen av nordiske kunstfotografer

Relevante artikler

  1. KULTUR

    – Når jeg maler, løper jeg mellom bildene

  2. A-MAGASINET

    – Jeg har valgt det bevisst. Ikke hus, bikkje, bil, barn, kone, båt, hytte. Jeg har ingenting. Jeg vil være fri.

  3. KULTUR

    Bob Dylan plate for plate gjennom 54 år

  4. BYLIV

    Den første rene barnebokfestivalen i Oslo er i gang

  5. BYLIV

    Byvandring i kveld: Bli med på tur fra Nordpolen til Cuba

  6. BYLIV

    Ekspertene gir deg sin guide til Bylarm