Byliv

Humor og alvor

Kreft er ikke til å spøke med, men Fagerborgrevyen gjør det likevel. Det funker ganske bra.

  • Maren Ørstavik
    Maren Ørstavik

Vår vurdering:

4 av 6

Sketsjen «Barnearbeid» er revyens høydepunkt, der H&Ms fabrikkarbeidere synger om sin «lykkelige» arbeidssituasjon. Foto: Anette Karlsen

Jonas Lund poserer som steingud, og blir vurdert av Thomas Malm. Foto: Anette Karlsen

Herman Winther-Henriksen spiller kreftsyke Mio, som vil skrive ferdig revyens siste akt før hans tid kommer. Foto: Anette Karlsen

Oline Tveiten er småkåt spiritismespesialist, som sjokkerer Jonas Lund (t.h.) med sine spådommer. Foto: Anette Karlsen

Henrik Haram Frølich og Oline Tveiten med skiltkommunikasjon. Foto: Anette Karlsen

Oline Tveiten synger Whitney Houstons «I Will Always Love You» med sin strålende stemme. Foto: Anette Karlsen/Aftenposten

Mio (HermanWinther-Henriksen) er ung, har kreft, og skal dø. Det er ikke akkurat feelgood.Men Fagerborgrevyen trekker frem det komiske i det tragiske, og balansererganske så hårfint mellom vittig og vondt.

Å bli sendt mellom deunderligste skruer av noen leger, å bli dullet med av en overbeskyttende mor, åmøte forfjamsede venner («Kreft? Det hadde min mormor og. Hun døde. Men hun varnesten hundre, da.»).

Noen ganger er det tankevekkende, andre ganger er detmest artig. Det er fint, men det er sjelden det blir ordentlig morsomt.

Mangler sluttpoenger

Enkelte numre er veldig gode-— spesielt det glitrende musikalnummeret «Barnearbeid», der H&M-arbeideresynger om sin «lykkelige» arbeidssituasjon. Revyen har også noen klassiskkleine øyeblikk, som når sex-scenene bare aldri tar slutt når man ser på tv medfar, og når man blir sittende igjen med venners venner på trikken.

Men generelt uteblir demorsomme sluttpoengene, og mange av sketsjene sliter med enten å væreovertydelige eller for vage.

At melkereklamevideoen går fra lattervekkendegå-på-trynet-bilder til voldsomme krigsbilder kan virke mer moralskpatroniserende enn tankevekkende, og intervjuet med den gamle damen i filmen«Ensomhet» er pek-og-le-humor som ikke gjør seg så godt i offentlighet.

Godt ensemble

Samtidig er produksjonengod, og lyd, lys, overganger og scene er solid og proft. Det store ensembletmed skolens gode dansere (inkludert to breakere), korister og band, er gode ogtrygge på scenen. Spesielt skuespiller Oline Tveiten utmerker seg, med bådescenetekke, komisk talent, og en sangstemme som er en Idol-vinner verdig.

Fagerborgrevyen har bådehumor og alvor. Det er bra, men litt mer av førstnevnte hadde også gjort denlitt morsommere.

Relevante artikler

  1. BYLIV

    OHG-revyen 2020 er velspilt, men sjelden skikkelig gøyal

  2. BYLIV

    Nadderudrevyen 2019: Smart, morsom – og litt for heseblesende

  3. BYLIV

    Askerrevyen 2020: «Metafor» står igjen som en uslepen diamant

  4. BYLIV

    Nydalenrevyen er som et sydenshow. Det er ikke bare en kompliment.

  5. BYLIV

    Velkommen til ditt livs pølsefest

  6. BYLIV

    «Det er ikke snilt å gi Nissenrevyen toppkarakter. Det er fortjent.»