Byliv

Ulrik Imtiaz Rolfsen: – Jeg har ekstremt god innsikt

Ulrik Imtiaz Rolfsen vil lage positiv film om norskpakistanere og ber kritikerne stille opp.

I tillegg til Brennpunkt-dokumentaren, har Ulrik Imtiaz Rolfsen i høst også sluppet filmen Haram. Her er han flankert av skuespillerne Elias Ali (til venstre) og Sohail Anwar.
  • Erik Tornes
    Erik Tornes
    Debattredaktør

– Det har vært mye ros, mye kritikk og enormt mye debatt i etterkant av din Brennpunkt-dokumentar om norskpakistanere som slites mellom to kulturer. Senest på vei hit så jeg at noen mente du burde få Fritt Ords Pris. Hvilke reaksjoner har overrasket deg mest?

– Egentlig ingenting. Det er mest ros, men også trusler. Jeg har hatt dette helt siden «Izzat» (film fra 2005). Det er forutsigbart.

– Burde «Frivillig tvang» vært mer representativ for hvordan det er å være norskpakistaner i Norge 2014?

– Nei, for filmen handler ikke om det, den handler om kjærlighet.

Ulrik Imtiaz Rolfsen mener kritikerne hans er allergiske mot å diskutere sak. – Ingen spør: Hva bør gjøres. De diskuterer bare min person, sier han.

– En ung kvinne, Hajrah Arshad, skrev i Aftenposten at det ikke er faren hennes, men du som gjør det vanskelig å være norskpakistaner i Norge. Hvordan reagerer du på en slik kritikk?– Jeg ser på det som et personangrep, det føyer seg inn i rekken.

– Men hun kritiserer deg jo som filmskaper?

– Jeg er filmskaper. Hennes kritikk går på meg som person, ikke på sak. Det vitner om dårlig forståelse av egen kultur.

– Du har norsk mor, er samboer med en norsk kvinne fra Sarpsborg, har bodd på Ullevaal Hageby, bor nå i villa på Lindern og snakker ikke urdu. Er du trygg på at du kjenner det norsk-pakistanske miljøet godt nok til å kritisere det slik du gjør?

– Jeg bruker min tid i dette miljøet. Jeg påstår … nei, jeg vet at jeg har ekstremt god innsikt. Kritikken mot meg handler ikke om det jeg tar opp, det handler om at jeg snakker om det som er kritikkverdig. Det skal man ikke gjøre. Derfor er det også mange som angriper meg, for at andre skal se at de tar avstand. Alle som angriper meg har en fromhetsagenda.

– Hva er det viktigste nordmenn flest ikke vet om de norsk-pakistanske miljøene?

– At det er ekstremt gjestfritt og støttende. Selv etter denne filmen får jeg støtte fra familien. Man bryr seg – på godt og vondt. Men det er også et altomfattende press, i mange lag. Fra foreldre, onkler, tanter, klanen. Det handler mye mer om klaner enn folk forstår.

Ulrik Imtiaz Rolfsen sier han er møtt med mye kjærlighet den siste uken. Den doble cappuccinoen stiller opp med et halvt hjerte.

– Mest debatt har det vært om 17 år gamle Hassan, som i dokumentaren fremstår med et kvinnesyn som ligger langt unna likestilling. Hvordan har du som filmskaper fulgt ham opp og forberedt ham på reaksjonene som ville komme?– Vi har hatt jevn kontakt med ham, med familien hans, med skolen. Vi forsøker å ta vare på.

– Var det vanskelig å finne en som Hassan som ville snakke?

– Det å finne en Hassan er enkelt, men å finne en Hassan som vil snakke er vanskelig.

– Opplever du selv at du dras mellom forskjellige kulturer av og til?

– Jeg kjenner det kanskje nå. Dette er tabu. Det å snakke er tabu.

Twitter.com/ErikTornes

Les også:

Kronikk av Bushra Ishaq:

Les også

«Frivillig tvang» er ikke hele virkeligheten om norskpakistanere

Hajrah Arshad:

Les også

«Det er ikke faren min som gjør det vanskelig for meg å være en norskpakistaner i Norge. Det er du, Ulrik Imtiaz Rolfsen»