Byliv

«Whiplash»: Hvilke trommescener! Og hvilken musikk!

Ung trommeslager drives til vanvidd av demonisk lærer i original og heftig musikkfilm.

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Vår vurdering:

5 av 6

Jonathan Kimble Simmons (t.h.) er spådd Oscar for beste birolle for innsatsen i Whiplash. Daniel McFadden, Courtesy of Sony Pictures Classics

Det ligner ikke akkurat på norsk musikkpedagogikk når professor Fletcher skal tyne det beste ut av studentene sine. Ikke på amerikansk eller asiatisk musikkpedagogikk heller, for den saks skyld. For Whiplash skildrer en lærer så nidkjær og demonisk at studentene risikerer å ende opp som nervevrak.

Jonathan Kimble Simmons (t.h.) er spådd Oscar for beste birolle for innsatsen i <i>Whiplash</i>. fra filmen

Professoren spilles av Jonathan Kimble Simmons, som i en alder av 60 år opplever sitt definitive gjennombrudd som karakterskuespiller. Han har tidligere vært å se i Spider-Man og Juno, men det var altså en småskalafilm av den hittil ukjente regissøren Damien Chazelle (29) som måtte til for at en hel filmverden skulle få øynene opp for Simmons.

Ville trommescener

Whiplash er et høyst uvanlig skoledrama. På dette musikkonservatoriet flørtes det knapt i krokene. Eller rettere sagt: Hovedkarakteren er en stillferdig type som observerer de andre ungdommene på distanse. Faktisk føles det ofte som om kameralinsen er festet til hans eget subjektive blikk, for Andrew (Miles Teller) legger merke til små detaljer på både kropper og instrumenter. Selv uttrykker han seg helst gjennom trommene.

Og hvilke trommescener! Og hvilken musikk! Handlingen følger innstuderingen av "Whiplash" (Hank Levy), og filmen er full av både jazzperler og jazzhistorie. Vår unge helt øver til det blør fra hendene og sammenbruddet er nær.

Er det en slik desperasjon og dedikasjon som må til for å bli en stor musiker? Whiplash har likhetstrekk med The Black Swan i skildringen av en usunn prestasjonskultur som faktisk gir kunstneriske resultater. Men like mye skildrer den en hårfin grense mellom ren ondskap og ærekjærhet hos en lederskikkelse.

I dette tilfellet har karakteren trekk av både psykopaten og sadisten. Ja, Fletcher er så ekstrem at han til slutt ligner et monster i elevens eget hode. Slik blir Whiplash også en psykologisk thriller som får deg til å følge hvert trommeslag med oppsperret blikk.

  1. Les også

    «I Origins»: Liten film – store spørsmål

  2. Les også

    «Taken 3»: Klisjéfylt popcornfilm

  3. Les også

    «Mr. Turner»: Et gryntende geni

Les mer om

  1. Filmanmeldelse

Relevante artikler

  1. BYLIV

    Den første rene barnebokfestivalen i Oslo er i gang

  2. BYLIV

    Rosenvilderevyen 2018: Solid, men ikke grensesprengende

  3. BYLIV

    10 tips til helgen

  4. BYLIV

    Nadderudrevyen 2018: Tøyer grenser mer enn lattermuskler

  5. BYLIV

    10 tips for helgen (1.-4. mars)

  6. BYLIV

    Ti tips til helgen: Fred og kjærlighet