Byliv

- Musikk uten melodikk er som et språk uten adjektiver

Marcus Paus har komponert et verk til tekst fra Anne Franks dagbok til minne om nazismens ofre.

-Jeg bruker alltid hatt. Synes det er en fin måte å ramme inn ansiktet på, sier Marcus Paus.
  • Hilde Bjørhovde
    Hilde Bjørhovde
    Journalist

Anne Franks dagbok er utgangspunkt for bestillingsverket Marcus Paus har skrevet til Det Norske Jentekor i anledning frigjøringsjubileet 8. mai.

Paus skriver i et tonalt og melodiøst tonespråk, og han har komponert alt fra operaer til kammermusikk, kor— og orkesterverker.

- Du har valgt å bo i Berlin?

— Jeg hadde et arbeidsopphold, og min kone og jeg ble forelsket i byen. Absolutt alt er mye mer håndterlig, og det er en kunstnervennlig virkelighet. Nå har vi bodd der siden 2011. I Oslo er det et nådeløst leiemarked for oss i frie yrker. Forskuddstilværelsen i Norge blir fort en ren etterskuddstilværelse. Berlin er en vesentlig kulturby og en glitrende base, uansett hvor i Europa du vil jobbe. Vi er en liten koloni av norske kunstnere. Byen er det beste åstedet å være menneske.

- Åsted?

— Du går ikke mange skritt i Berlin før du ser små bronseplaketter om de historiske hendelsene. Berlin har vært så tvers igjennom voldtatt og mishandlet. Du går i fryktelig mye fortid. Når en by har båret en så redselsfull skjebne, og det eneste de hadde igjen var kafeene, barene og kulturen, gjør det noe med atmosfæren.

- Og her skrev du verket om nazismens ofre som urfremføres i dag?

— Ja, jeg bruker utelukkende Anne Franks ord. Dagboken var jo aldri ment å skulle synges, så jeg har klippet og limt og forsøkt å finne en essens av den styrken og livsviljen hun uttrykte i sin innskrenkede hverdag preget av frykt og angst. Jeg håper musikken har vingespenn nok til å bære håpene hun hadde for fremtiden.

- Det Norske Jentekor består av mange sangere som er like gamle som Anne Frank var da hun skrev dagboken?

— Ja, Jentekoret er et helt utrolig ensemble – fokuserte, presise og et av verdens ledende jentekor. De er så disiplinerte, og jeg er imponert over hvordan dirigenten har formet koret til et instrument.

- Akkurat nå har du havnet midt oppe i en debatt om hvordan samtidsmusikk skal være?

— Jeg skrev en paukekonsert til Bergen Filharmoniske Orkesters 250-årsjubileum, og da ble en tidligere professor så provosert at han rykket ut i nettavisen Ballade, fordi jeg skriver melodiøst, og fordi jeg skal ha nektet å la meg undervise da jeg gikk på Musikkhøgskolen.

- Så ditt musikalske formspråk faller ikke i smak blant toneangivende norske komponister?

— Den debatten er så provinsiell. Vi har veldig små miljøer her i Norge, der noen tror de har definisjonsmakt om hva ny musikk skal være. Musikk er et språk, og jeg vil ikke skilles av med ett eneste ord. Vi trenger alle nyansene. Musikk uten melodikk er som et språk uten adjektiver

- Når er neste prosjekt med din far, Ole Paus?

— Nå skriver vi et verk til kirkefestdager i Sandefjord til høsten. Å samarbeide om musikk er en fin måte å møtes på.

Marcus Paus har vært til stede på prøvene og finpusset på partituret til det nye verket som urfremføres 8. mai.
afp000876028.jpg