Byliv

Polanski i toppform

«Skyggen» er kanskje hans beste film siden «Chinatown».

  • Kjetil Lismoen

Vår vurdering:

5 av 6

Sjekk oversikten:

Kinobesøket i påsken:

- - -

Alle ukens filmanmeldelser:

The Bounty Hunter:

From Paris with love:

Les også

Nesten dustenivå

Dragetreneren:

Les også

Fantastiske drager

Yohan — Barnevandrer:

Gainsbourg: artist-rebell-ikon:

Mary & Max:

London River:

Hemmeligheten i deres øyne:

Les også

Støvete sjarm

- - -

.

Ingen kan skape et bedragersk filmunivers som Roman Polanski på sitt beste.

Det mørke skylaget som ligger over den dramatiske åpningsscenen i The Ghost Writer er bare en luftig trussel i forhold til alle de lumske nyansene i grått som gjennomsyrer den britiske eks-statsministerens residens der mesteparten av handlingen finner sted.

Har tonet ned Blair

Vi møter en middelmådig forfatter (Ewan McGregor) som får i oppgave å skrive memoarene til tidligere statsminister Adam Lange (Pierce Brosnan) som risikerer rettsforfølgelse for sin rolle som pådriver for en invasjon av et annet land.

Ja, dette er selvsagt Tony Blair i dårlig forkledning, det er i hvert fall slik det var tenkt i romanen av Robert Harris som filmen er basert på.

Men i sin filmatisering har Polanski tonet ned de mest direkte hentydningene til ekteparet Blair, selv om forbindelsen er der og det spilles på det fra regissørens side.

centerEwan Mcgregor og Kim Catrall

McGregors rollefigur omtales ikke som noe annet enn «The ghost» i denne filmen. Når han ankommer Langes hus på den amerikanske østkysten møter han en jovial statsmann som holder kampmoralen oppe til tross for daglige demonstrasjoner foran eiendommen.

Han gir ikke sin nye memoarforfatter mye å bite i, utover selvfølgeligheter, og snart begynner McGregor å gjøre det en ordentlig forfatter gjerne gjør – research på egen hånd.

Det er da han kommer på sporet av sprik og huller i Langes forhistorie, og Polanskis raffinerte lek med våre forventninger for alvor kan begynne.

Utsøkt psykologisk thriller

The ghost writer er en utsøkt psykologisk thriller som har mange av de kvalitetene vi kjenner fra Polanskis nyere filmer, som The ninth gate. Det er kanskje hans beste film siden Chinatown.

Filmen er en hommage til Alfred Hitchcocks «klassisisme» som likevel bærer på Polanskis ironiske vendinger og morbide humor. Den er nesten litt gammeldags i sin tilbakeholdne eleganse, og Polanski klipper aldri mer i filmen enn han strengt tatt må.

centerPierce Brosnan

Jeg nevnte Tony Blair som en «skyggefigur» i filmen, men bak hele denne strålende orkestreringen står det en enda mer sentral skyggefigur – nemlig regissøren selv.

Spiller på egen husarrest

Det er vanskelig å ikke trekke parallellen mellom Lange og Polanski, og den mediteringen regissøren her åpenbart bedriver i forhold til begreper som skyld og hvordan fortiden kan innhente oss på uventede måter (Polanski sitter selv fortsatt i husarrest).

Sammen med en strålende Williams, en revitalisert McGregor og en Brosnan i sitt livs beste rolle (du har aldri sett ham så skremmende glatt på film), løfter Polanski et politisk thrillerkonsept til også å omfatte en frekk og kølsvart komedie om menneskenaturen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Tyrkisk-tyske Bal vant Gullbjørnen

  2. KULTUR

    Startet filmfesten

  3. BYLIV

    På kino i helgen?

  4. BYLIV

    Leken Polanski i «Venus in Furs»

  5. KULTUR

    Norsk kortfilm kan få European Film Award

  6. KULTUR

    Essensen av en regissør