Byliv

Sykt barn i sammenheng

Fascinerende utstilling samler ulike versjoner av Edvard Munchs populære gjennombruddsbilde Det syke barn og problematiserer bildets forhold til kunsthistorie, medisin og samfunn.

Jacques Lathion

  • Lotte Sandberg

Tendensen til historisering er sterkt til stede i norsk kunstliv nå; en metode som vektlegger historiens tilgang til forståelsesfremmende sammenhenger. Vigeland-museet rekonstruerer Gustav Vigelands separatutstilling i Christiania Kunstforening i 1894, Munch-museet tematiserer Edvard Munchs gjennombrudd – den såkalte skandaleutstillingen i Berlin 1892, mens Nasjonalgalleriet åpner utstillingen Edvard Munch: Det syke barn. Historien om et mesterverk.

Tradisjon.

Utstillingens kurator, Øystein Ustvedt, lar de ulike utstillingsrommene spinne rundt ett og samme tema: Edvard Munchs velkjente gjennombruddsmaleri Det syke barn fra 1985-86. Bildet er gitt en sentral plassering, endog på samme vegg som da det første gang ble presentert på Statens 3. Kunstutstilling i 1886.

Mer enn å rekonstruere denne Høstutstillingen, poengteres sammenhengene mellom Munch og hans samtidige kunstnere i Kristiania på 1880-tallet. Malerier av Erik Werenskiold, Kitty Kielland, Fritz Thaulow, Christian Krohg, Gustav Wentzel og andre, demonstrerer litt av en gullalder i norsk kunsthistorie.

En tett salongmontering understreker at Munchs maleri inngår i en sterk motivtradisjon, med Christian Krohgs Syk pike og Hans Heyerdahls Det døende barn (begge fra 1881) som viktige eksempler. Slik var det neppe motivet som vakte oppstandelsen, men utførelsen: Skraping i billedflaten, rennende maling, oppløste former, utflytende farger. «I det syke barn brøt jeg mig nye veie,» sa kunstneren selv, og maleriet foregriper utvilsomt ekspresjonismens vekt på stemning og uttrykk.

Sykdomshistorie.

leftEdvard Munchs maleri, Det syke barn, 1985-1886, regnes som Munchs første mesterverk, og er et helt sentralt i Nasjonalmuseets samling. FOTO: BØRRE HØSTLAND /NASJONALMUSEET

Resten av utstillingen tar plass i mindre kabinetter, viet Munchs grafiske versjoner av bildet, nitide tekniske undersøkelser, etterfølgende behandlinger av temaet, og ikke minst en samlet presentasjon av alle Munchs seks maleriversjoner av motivet. Sett i lys av at få institusjoner viser Munch-utstillinger uten en versjon av Det syke barn, virker det imponerende at kun Göteborg konstmuseums versjon mangler her (inngår som reproduksjon).

Et eget rom er viet tuberkulosen, gjennom medisinske instrumenter, bøker og plansjer. Som kjent var tuberkulose datidens folkesykdom, som tok livet av mange – særlig barn. Både Munchs mor og eldre søster døde av tuberkulose i 1877, og maleriet ansees gjerne for å være kunstnerens minne om tapet av den siste.

Få kunne ane hvor populært og omskrevet Munchs ungdomsverk skulle bli. Det syke barn fremstår som noe av et eksempel på kunstens omfattende spill mellom teori og praksis, der mening og betydning er knyttet til så vel bildet selv som til tekstene omkring det. Nesten 125 år etter at det ble malt vekker Det syke barn fremdeles spørsmål, og utstillingen er organisert i tråd med dette.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Munch fra A til Å

  2. BYLIV

    En fokusert og dramatisk Munch-utstilling

  3. KULTUR

    En fokusert og dramatisk Munch

  4. BYLIV

    Christian Krohg i to versjoner

  5. KULTUR

    Munch fra A til Å

  6. KULTUR

    Munchs magasinkunst