Byliv

Høyblokka revisited - lekent tenkt og tegnet

Å tenke høyt rundt regjeringskvartalets skjebne, kan hjelpe oss å se fremover.

Hans Martin Frostad Hallerakers forslag– som vi ser deler av i sentrum her – er et av de mest gjennomarbeidede på <i>Høyblokka revisited</i>. Trygve Indrelid

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

De siste ukene har minnesmerket for 22— juli-tragedien skapt debatt. Men det har også vært mye snakk om regjeringskvartalet øvrige elementer, særlig høyblokken. Skal den rives eller ikke? Og hva med Y-blokken ved siden av? Hva som skjer med dem, og kunsten i byggene, er ikke bare et spørsmål om arkitektur, men hvordan vi forvalter norsk historie. Mange har en mening om saken.

Høyblokka revisited reflekterer bredden i samtalen, men åpner også for å rette blikket fremover.

Se mer om utstillingen her:

Les også

- Hjertet av byen må være et offentlig sted

Demokratisk premiss

Utstillingen består av svarene på galleriets åpne invitasjon til å tenke rundt regjeringskvartalets fremtid. Her finnes alt fra profesjonelle plantegninger til mer eksentriske utspill. Eriksen Skajaas arkitekter tenker seg høyblokken som en farm for birøkt.

Agathe Monnet, Leila Maitia og Erlend Strønstad vil ha høyblokken restaurert, men beholde dens beskadigede form som ramme for et nasjonalarkiv. Kollaboratoriet foreslår å bruke høyblokken til studentboliger.

Jan Christensen og Marius Dahl vil beholde 8 vinduer tildekket i høyblokken. Altså samme antall som tapt liv. En sterk idé som enkelt minnes livene som gikk tapt her – og samtidig bevarer en direkte link til 22. Juli og hvordan området så ut etterpå.

Visuell poesi

En lekende refleksjon er ofte viktigere enn realistiske fremtidsplaner i Høyblokka revisited . Dét er ikke så dumt. Petrine Lillevold Vinje har laget en treskulptur av Y-blokken. Kaleidoscope dramatiserer sitt forslag via et skuespill. Nicholas Møllerhaug ønsker å spille av lyden av et stev i området.

Som Erling Viksjø brukte synlige steinpartikler i sin naturbetong, har norske folketoner ofte spor av mange individuelle steder og tradisjoner i seg, påpeker han. Slik skapes en oppfinnsom, lyrisk, parallell til Viksjøs materialbruk.

Inspirert av ujevnheter i japansk rakukeramikk vil Sara Armento fremheve sprekkene i høyblokkens fasade. Sårene i regjeringsbygget skal ikke fjernes, men fylles med gullstøv som lyser i solen. Det ligger en dristighet i anvendelsen av skjønnhet som medium for å tenke over vold her, som neppe lar seg realisere, men like fullt er verdifull som idé. Se på det som en invitasjon til å reflektere over ødeleggelsens konsekvenser fremfor å dekke dem til.

Drøm og lek

Alle forslagene er naturligvis ikke like gode. Men det er greit, for vi trenger en mer leken og uhøytidelige utvidelse av tankerommet rundt 22. Juli, hvor det fryktelige ikke dominerer helt. Utstillingen viser hvor viktig det er å drømme, og leke seg med ideer, når vi har med noe alvorlig og viktig å gjøre.

Utstillingen minner oss dermed om noe essensielt: Klarer vi å puste, og senke skuldrene et øyeblikk, tenker vi som regel klarere.

Relevante artikler

  1. NORGE

    Statsbygg vil fjerne paviljongen som huser 22. juli-senteret fra Høyblokken

  2. OSLOBY

    Raymond Johansen: – Paviljongen med 22. juli-senteret må ikke rives

  3. KRONIKK

    Hva er det med Y-blokken? Hvorfor betyr dette bygget så mye for noen av oss?

  4. KOMMENTAR

    «Med trær, skulpturer og vannspeil kan terroristene forhindres»

  5. DEBATT

    Statsbygg kaller det «byreparasjon». Vi kaller det «vandalisme». Gi oss et verdig regjeringskvartal!

  6. KULTUR

    Ett av disse forslagene blir det nye regjeringskvartalet - se alle her!