Sandvikarevyen 2016: Gode tekster, dyktige dansere, briljant band og imponerende skuespill

«Brytningstid» er absurde sketsjer om et viktig tema, spilt av et talentfullt ensemble. Alt stemmer for Sandvikarevyen.

Vår vurdering:

Årets Sandvika-revy tar for seg noe som skjer i rekordfart akkurat nå. Noe som vil påvirke menneskets hverdag og jordens struktur, nemlig at verden er i endring. Enten det gjelder klima, teknologiske fremskritt, flyktningkriser eller selvdyrking, lever vi i en tid preget av forandring.

Sandvika-ensemblet vet å sette sitt særpreg på alvorlig tematikk ved å blande inn absurd og fantasifull humor. Fisketur med en grisete versjon av fiskeriminister Per Sandberg, ulike måter å sparke Statoil-ansatte, eller ansettelse av ny konsernsjef i Telenor er eksempler på dette.

Blant høydepunktene er også de søte englene som har problemer med skylagringen, og filmen om journalisten som har ligget i koma siden 1995 — og våkner til en forandret mediebransje i 2015.

Denne uken har elleve revyer premiere:

Velskrevne tekster

Parodiene er kanskje ikke alltid tatt helt på kornet, og bærer preg av overdrivelse. Likevel har sketsjene én ting til felles: De holder et ekstremt høyt nivå. Tekstene er gode, og i dialogene lekes det ofte med dobbeltbetydningen av ord og uttrykk. De gangene du lurer litt på hvor et innslag er på vei, klinker skuespillerne til med en overraskende punchline.

Konseptet er også svært gjennomført, og i motsetning til mange andre revyer trenger ikke Sandvikarevyen noen gjennomgående historie for å bygge opp om forestillingens røde tråd. Det hele avsluttes med en moralpreken, om enn noe klisjéfylt.

Disse revyene har også fått toppkarakter så langt i årets sesong:

Nissen:

OHG:

Valler:

Selvsikkert ensemble

Men selv med bra manus hadde ikke Brytningstid vært den samme uten ensemblet. Det er de elleve skuespillerne, seks danserne og bandet på ti som også løfter opplevelsen. De viser innlevelse og selvtillit på scenen, og har hele veien kjemi med publikum. Å tørre å stå foran publikum, kun iført bokseren og holde på øyeblikket uten å si et ord, slik Peter Sundgaard gjør, er imponerende.

Han er en av mange talenter på scenen som sjonglerer mellom ulike figurer, sang— og dansenumre. Skuespillerne flørter med publikum og er samstemte i de store fellesnumrene.Her får de god hjelp fra danserne. De har i tillegg gode egne innslag, som i dansen med svømmevester der man nesten kan føle flyktningenes desperasjon, eller i dansen «Dag blir til natt», der sminke og hvite hansker tas i bruk som en original effekt.

Til sist må ikke bandet glemmes. De briljerer med gitar-, saksofon- og pianosoloer. Sammen får de det til å gynge i takt på tribuneamfiet. Ingen i salen sitter stille når de spiller, enten det er når de «bryter opp litt» innledningsvis i andre akt, eller hver gang de slipper til mellom numrene.

Litt lange sketsjer

Skal man sette fingeren på noe i «Brytningstid» kan det være at bandet også burde spilt til danseinnslagene, fordi de var så flinke. At Filippa Månssons vakre sangstemme blir holdt tilbake helt til siste nummer i første akt, er også synd. Vi vil høre mer! (Ja, vi nevnte også sangfuglen i fjor).

Sketsjene i Sandvikarevyen er ofte lange. Mye lenger enn hva som er vanlig på andre revyer. Det kan bli kjedelig, men Sandvika redder seg inn med godt skuespill og gode tekster, og dette er ikke nok til å ta fra «Brytningstid» en velfortjent sekseren.

Spilles til 9. mars. Se www.sandvikarevyen.no.