Byliv

«The Second Best Exotic Marigold Hotel:» Eldrefeelgood

Fornøyelig, sjarmerende, sympatisk og litt kjedelig.

  • Erlend Loe
    Erlend Loe
    Bokanmelder og forfatter

Vår vurdering:

4 av 6

Hvis de to filmene om The Exotic Marigold Hote l ikke fantes, måtte tidligere kinosjef Ingeborg Moræus Hanssen ha funnet dem opp selv. Det må være drømmefilmer for henne.

Sympatiske, upretensiøse og det man bruker å kalle fargerike, med forsøk på å balansere livsvisdom og humor, og, ikke minst, med et titalls eldre skuespillere i bærende roller. Her ligger hele poenget.

Antallet filmer av gjennomsnittlig kvalitet med og for unge mennesker er skyhøyt over det tilsvarende tallet med og for eldre. Så det skulle bare mangle at det ikke skulle være rom for et par lettbeinte, uviktige, blott til lyst-filmer om sytti— og åttiåringer.

Maggie Smith på tur med Dev Patel

Varm og småmorsom

Vittorio De Sicas klassiker Umberto D. (1952) om den aldrende funksjonæren som forsøker å overleve i Roma når han kastes ut av hybelen sin, setter, urettferdig nok, standarden for andre filmer om gamle mennesker. Den er melankolsk, vakker, brutal og varm.

The Second Best Exotic Marigold Hotel er på sin side varm og småmorsom, men mangler det som griper tak. Det er mange skjebner å holde styr på og mye av fortellingen går med på å drifte de ulike historiene, noe som igjen betyr at vi får liten tid hos hver enkelt.

Flotte skuespillere

Spesielt kjærlighetshistorien mellom Judi Dench og Bill Nighy hadde fortjent mer tid. Bill Nighy nøler og stotrer på utsøkt vis, som vanlig. Dench har mindre å spille på enn i for eksempel fabelaktige Notes on a Scandal (2006), men hun er fin i omtrent alt hun gjør, også her.

Solid spill av Celia Imrie, Ronald Pickup, Diana Hardcastle, Judi Dench, Maggie Smith og Bill Nighy.

Maggie Smith spiller samme rolle som i Downton Abbey . Hun er en sardonisk bærer av hele imperiets fortid når det gjelder holdninger til India og indere, men, viser det seg, likevel skjør på sin måte.

Dev Patel er elskelig med sin energi, sjalusi og overdrevent indiske aksent i engelsken. Hvis man har sett ham som smart redaksjonsmedlem i Newsroom , føles dette som en for tykk karikatur. Ellers leverer galleriet av høyt kvalifiserte og erfarne skuespillere godt jevnt over.

Underveis i filmen gjorde jeg et litt usympatisk eksperiment. Jeg satte en strek ved hver tydelig intenderte, morsomhet og kom til 62. Tolv av dem, merket jeg meg, kunne ha ført til latter under ideelle omstendigheter. Tre ganger lo jeg hjertelig. Men så er det også en stund igjen til jeg fyller 70.

Les også

  1. Drømmen om å ofre livet

  2. «Dirk Ohm:» Denne kommer du enten til å elske eller hate

  3. «Annie:» Radbrekking av klassiker

  4. «Into the woods:» Underholdende eventyr med flott musikk

  5. «De nærmeste:» Sterkt om skam

  6. Forfriskende Asterix

Les mer om

  1. Filmanmeldelse