Byliv

Høstutstillingen innfrir nesten

Høstutstillingen 2013 er en ordentlig søppelutstilling.

  • Lotte Sandberg

«Søppel» gir assosiasjoner til 1970-tallets bruk av alternative materialer i kunsten. Det er imidlertid bare en av referansene på årets variant på Kunstnernes Hus: Her er det ulike opplevelser av vår tids økte forbruk, resirkulasjon og dårligere miljø – som i Sten Are Sandbecks Fountainhead øverst i trappegangen, og Ruta Pakarklytes unnselige gulvskulptur, Brunt Søppel .

Les også

Skandaler gjennom 126 år

Sandbecks fontene ser umiddelbart ut til å være fremstilt i bronse eller keramikk, men ved nærmere øyesyn viser den seg som en bemalt søppelsekk – og mens vannet sildrer på toppen stirrer to øyne forskremt nedover trappen. Den brune gulvskulpturen i en av overlyssalene består ikke av søppel, likevel, men er støpt i porselen.

Den Nasjonale Jury

Høstutstillingen åpner på Kunstnernes Hus for 126. gang på lørdag. Vanligvis har en representant for Kongefamilien eller Regjeringen bistått åpningen, men ikke i år. Synker prestisjen?

I år er Nils Olav Bøe leder for Den Nasjonale Jury, som velges av medlemmene i fagorganisasjonen. Bøe er en respektert kunstner, og det er noe vakkert og demokratisk med at – i prinsippet – alle kan delta på utstillingen.

Til tross for såkalt fri innsendelse øker antallet kunstnere formidabelt nå, samtidig som visningsstedenes plass blir tilsvarende trang. Ser Høstutstillingen bort fra en slik utvikling?

Sten Are Sandbecks Fountainhead er plassert øverst i trappegangen på Kunstnernes Hus, og ser umiddelbart ut til å være fremstilt i bronse eller keramikk. Det viser seg å være en søppelsekk i plast, og mens vannet sildrer intenst på toppen, stirrer øynene forskremt ned trappen. Per Kristian Bjørkeng

Det går en historisk linje fra grunnleggende kunstner Christian Krohg, via Henrik Sørensen, Jakob Weidemann, Inger Sitter, videre til Marianne Heske, Odd Nerdrum, Per Inge Bjørlo frem til relativt unge kunstnere som Lotte Konow Lund og Matias Faldbakken. Svært mange kunstnere har deltatt på Høstutstillingen, men ingen av disse deltar i år. På denne utstillingen er Pushwagner den eldste, mest etablerte kunstneren. Over de seneste år er det en klar overvekt av unge kunstnere på Høstutstillingen. Hvorfor er det ikke flere etablerte kunstnere med – daler prestisjen, prioriteres andre utstillinger, er de redde for å bli avslått? Eller kan årsaken ligge i det praktiske at de få gode etablerte som deltar, eksempelvis Hilmar Fredriksen og Løvaas & Wagle, mangler et fast galleri?

Godt og dårlig

Høstutstillingen er som et supermarked med gode og dårlige tilbud. Selvsagt er noe mer fristende enn annet, som Marte Aas' serie av fotograferte rom, Johannes Borchgrevink Hansens papircollage, Thomas Østbyes videoer om en innvandrers kamp for identitet, eller Vilde von Kroghs overstadige installasjon. Fascinerende er også Anne Karin Jortvedts heklede tekstil Primavera , Mattias Härenstams ettertenksomme trykk og Davood Dendiens fargesterke malerier. For å nevne noen.

Et typisk ”Høstutstillingsverk” er fullastet med effekter, og nærmest roper ”se på meg”. Heldigvis er det med få slike i år. Utstillingen består derimot av mange performances som ikke har vært vist ennå, og mange lange videoverk.

Fra andre utstillinger er vi vant til styrende konsepter og temaer. Det finnes ikke her. Juryen har trolig tatt inn enkeltverkene de liker best selv. Det er i utgangspunktet fint, men – uten å ha sett de refuserte – er jeg nok ikke enig i alle valgene.

Monteringen som helhet er imidlertid god, med luft rundt arbeidene, en hule-aktig brunfarge på veggene nede, og en lys gråbeige tone på noen av veggene oppe.

Helheten blir likevel temmelig uinteressant. I iveren etter å vise et tverrsnitt av det som foregår i norsk samtidskunst, blir vi nærmest bombardert av inntrykk – og uttrykk.

Bare videoene har økt så i omfang at det tar mange timer å oppleve dem. Det er ikke Høstutstillingen verdt.

  1. Les også

    «Humbug» «Infantilt» «Uappetittlig»

Ruta Pakarklytes skulptur, <i>Brunt Søppel, </i>er med på Høstutstillingen 2013.<i> </i>Den er<i> </i>unnselig, plassert på gulvet, men støpt i finslig porselen, og er med i utstillingens "søppeltema". Per Kristian Bjørkeng

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. KULTUR

    «Humbug» «Infantilt» «Uappetittlig»

  2. KULTUR

    Av 110 verk på årets Høstutstilling, er dette det aller beste

  3. KOMMENTAR

    Høstutstillingen er ikke en skandale. Den er en fest. Et opplevelseskammer | Knut Olav Åmås

  4. KULTUR

    Utstillingen «alle» snakker om, åpner i morgen

  5. KULTUR

    Dekorerte rullebrett, skjespikking og etisk bakst glir friksjonsfritt inn i Høstutstillingen. Det er et problem, mener vår anmelder

  6. KULTUR

    Marianne Heske: Det lønner seg å være død kunstner