Byliv

Friedrich og Dahl: Det lille mennesket i den grandiose naturen

Nasjonalgalleriets dobbeltblikk på romantiske landskapsmalerier gir innsyn i både kunsthistorie og oss selv.

De to landskapsmalerne Caspar David Friedrich og J.C. Dahl. Foto settes sammen i en vellykket kombinasjon på Nasjonalgalleriet.

  • Nasjonalmuseet
  • Foto: Annar Bjørgli
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Komparativ utstillinger erofte gavepakker til publikum. Her kan man studere verker i detalj -  og gjennom dem få dypere innsikt i kunstnerskapene som sidestilles. Hvilken påvirkning kan spores? Hvordan utvikles teknikker og motiver hos den ene til forskjell fra den andre? Et slikt tvisyn viser seg ofte å kunne gi økt innblikk i kunsthistorien også. Alene i naturen er et funn, slik sett. Vi får en svært interessant inngang til de to malerne Caspar David Friedrich og J.C. Dahl.

Slektskap.

De var gode venner og bodde i samme hus i Dresden hvor de underviste, blant dem nordmannen Thomas Fearnley. Mange motiver går igjen hos begge, særlig det lille mennesket stilt overfor grandios natur. Begge to er opptatt av å skildre det særegne nordeuropeiske landskap, ikke minst -  for Dahls del -  Norges fjell og daler. Alene i naturen er pedagogisk inndelt slik at man kan studere likheter og forskjeller inngående. Det finnes også en rekke skissebøker og tegninger som viser oss sentrale motivers fremvekst gjennom tegneformatet.

Utstillingsarkitekturen mimer til en viss grad motiver fra maleriene. Det mest vellykkede er rommet med duoens fjellmotiv, hvor en stigning i gulvet speiler motivenes høydedrag. Lyssettingen i utstillingen er bemerkelsesverdig god: Nymonterte LED-lys faser ut alle forstyrrende elementer og gjør maleriene nærmest selvlysende.

Del og helhet

Mens man vandrer rundt, viser det seg raskt hvor forskjellig Friedrich og Dahls grunnholdning er. Der Dahl beskriver naturen relativt nøkternt, med et blikk for det norske, er hans tyske kollega mer metafysisk anlagt. Hos Dahl er det ofte detaljer og linjene som dannes mellom dem, som gir retning til motivet. Det utspiller seg ofte små dramaer som dette i Dahls bilder -  og selv om skikkelsene er mikroskopiske, trekkes oppmerksomheten i retning det dennesidige, menneskets verden, til tross for den majestetiske naturen.

Kontemplativt

Hos Friedrich, derimot, vender menneskene oss ryggen mens de skuer utover noe større enn dem selv: et gåtefullt eller storslagent naturlandskap. Ryggen er likevel ingen avvisning, men en invitasjon til å se i samme retning som skikkelsene i bildet. De ryggvendte skikkelsene er, med andre ord, ikke primært til å se , men invitasjoner til å delta i et meditativt fellesskap.

Det er ekstra interessant at fokuset i komposisjonen, blant annet bruk av mange linjebrudd, skaper en sterkere følelsesmessig intensitet enn Dahls folkelivsskildringer, selv når det ikke er mennesker i bildet. I Landskap fra Riesenbirge med tåke (1819-1820) bekles fjellryggene av tåkestrimer som siger opp fra daldypene, mens toppene belyses av dagens siste solstråler. I forgrunnen forankres det flyktige med pastose bruntoner i jorden.

Synsvinkler

Friedrich maler ikke bare det ytre, men gjengir det indre. Det er nok dette -  og evnen til å forene det grandiose med intim ro -  som fortsatt gjør ham aktuell. Meditasjon oversatt til landskap, som vi ser hos Friedrich, peker frem mot andre selvfordypelser med landskap som medium. Fotografen Hiroshi Sugimotos Seascapes eller Mark Rothkos pigmenthorisonter, for eksempel. Friedrich er den overlegent mest interessante maleren av dem, fordi scenografien i bildene åpner for deltagelse og bruk. Hans verker er redskaper for å tenke. For å finne ro.

Stilt overfor Friedrich og Dahl er det ikke bare to malere vi stifter bekjentskap med og fordyper oss, i, men to synsvinkler i oss selv. To tenkemåter. Fra det ene perspektivet ser vi på hva som skjer rundt -  blikket leter etter anekdoter, fortellinger og spenning. Men metafysikeren i oss vil heve blikket og tenke videre. Vi kan godt høre mer på ham.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Uteskolen: Hva er verst? Elg i solnedgang på hytteveggen, eller endeløse klisjébilder på Facebookveggen?

  2. KULTUR

    Skal du besøke Dronning Sonja Kunststall i sommer? Dette er de 11 beste verkene i utstillingen

  3. KULTUR

    Hun har laget en av årets beste utstillinger, mener vår anmelder

  4. KULTUR

    Om du lurer på hva natur er blir du neppe så mye klokere etter denne utstillingen.

  5. KULTUR

    Hvor er bildene av den glemte kunstneren?

  6. KOMMENTAR

    Både billedkunstnere og en filosof i eksil oppdaget det stille alvoret ved Sognefjorden