Byliv

«Klovn Forever:» 60 prosent mindre morsom

Film nr. to fra Klovn-duoen er en halvslapp humrefilm.

  • Erlend Loe
    Erlend Loe
    Bokanmelder og forfatter

Vår vurdering:

3 av 6

Det mest imponerende med Casper Christensen og Frank Hvam er at de klarer å være plumpe og vulgære som få andre og likevel, på grunn av den avslepne og fininnstilte spillestilen deres, slippe unna med det gang på gang.

Ideene deres er nesten utelukkende av nachspiel-slaget, altså av typen man ler av med vennene sine, men skroter, ofte med god grunn, når solen renner. Svært mange av påfunnene fra Klovn, både tv-serien og spillefilmen som kom for fem år siden, får vovede mainstream-komedier som for eksempel Hangover -trilogien til å virke straighte og puritanske. Og her ligger, i hvert fall for meg, attraksjonen.

Tullesex

Ke skal stadig lenger ned i plumpheten, det vil ingen ende ta, og de er villig til å ofre hva som helst av god smak, konvensjoner og politisk korrekthet for å komme dit. Kvinnesynet er for eksempel så labert at det etter hvert blir morsomt. Tv-serien har masser av herlige scener, og den første spillefilmen (Klovn the Movie ) var utsøkt. Jeg har sett den flere ganger og ler på grensen til ukontrollert opptil ti ganger (dette har jeg undersøkt), og selv om jeg ikke er komedieforsker, vet jeg av erfaring at det er mye.

Les anmeldelsen av «Klovn the Movie»:

Les også

Smakløst og grisemorsomt

I Klovn Forever , som jeg var meget positivt innstilt til, er all latteren derimot på humre-planet. Humring er fint nok, men det blir litt som å ha tullesex i halvannen time og deretter slå på lyset og late som ingenting.

Forløsningen, som det heter på dramaspråk, uteblir. Min lille analyse om det har som hovedteori at film nummer to mangler det grenseoverskridende elementet som tolvåringen Bo tilfører i den første filmen. Det at Casper og Frank skal på kanotur (tour de fitte), og er tvunget til å ha med et barn fordi Frank vil bevise for sin kone Mia at han har farspotensial, er en nesten utømmelig kilde til opptrinn og vulgariteter. Klovn Forever har ingen slik motor og blir dermed en rekke med påfunn, noen gode, noen mindre gode, men ingen, ja, faktisk ingen, som når høydene fra første film.

Kjedelig bruk av kjendiser

Historiens gang er som vanlig befriende enkel og kunne ha vært tenkt ut av førskolebarn. Vanligvis er nettopp dette en av kvalitetene, men denne gangen blir det ramme uten kunstverk. Casper har sett seg lei på Franks kjedelige familieliv og flytter til Los Angeles. Frank må reise og hente ham, men klarer samtidig å tråkke over en ganske anerkjent og tydelig vennskapsgrense. Temmelig fornøyelig, men altså langt fra nok.

De utnytter dessuten kjendisene de strør om seg med kjedeligere denne gangen. En naturlig bruk av Nikolaj Coster-Waldau kunne ha vært å la Mia ha seg med ham som plaster på såret, men i stedet brukes han bare til å vinke og smile.

  1. Les også

    «Pust: Uhyggelig om mørkt vennskap

  2. Les også

    «Villmark 2:» Effektivt mareritt

  3. Les også

    «The Walk:» Balansekunst i fritt fall

  4. Les også

    «Taxi Teheran:» Sensurens stygge ansikt

  5. Les også

    «Pan:» Makkverk blottet for magi

Les mer om

  1. Komedie

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Anmeldelse av «Klovn 3»: To måneder uten kino – og så dette?

  2. KULTUR

    «Sausage Party» kommer til å få skakkjørte 40-50-åringer til å le høyt og ukontrollert

  3. A-MAGASINET

    «Ideen om et kongehus passer ikke med et moderne menneskesyn»

  4. A-MAGASINET

    Joachim Trier: – Den første kortfilmen jeg viste for publikum hadde nok en kunstnerisk ambisjon over mine evner

  5. KULTUR

    Thea Sofie Loch Næss om å være skuespiller: – Det kan spise deg opp og få deg til å føle deg totalt verdiløs

  6. KULTUR

    Filmanmeldelse: Film er et livsfarlig medium