Byliv

«Trenger vi nok en norsk spillefilm om kompiser?»

Oppskriftsmessig om guttegjeng i oppløsning.

  • Ingunn Økland
    Kommentator og hovedanmelder

Vår vurdering:

3 av 6

"Er det en norsk sykdom at det er om å gjøre å ha en masse venner hele tiden?"

Ikke mange norske spillefilmer har en like uttalt moral som Å begrave en hund. Replikken faller etter at hytteturen kollapser og de fire gamle kompisene er innhentet av en lammende tomhetsfølelse.

Viser kortene

Med première på forsommeren, blir filmen et apropos til hyttesesongens krampaktige sosialitet. Det er et godt motiv for en mørk og flåsete komedie. Bare så synd at vi skjønner tegningen umiddelbart. Det er som om manusforfatterne Julian Hagemann og Torkild Jarnholt viser hvilke kort de har på hånden og likevel forventer at vi skal følge spent med på spillets gang.

Filmens eneste dramatiske vending er virkningsfull i øyeblikket, men skaper snart en ny type forutsigbarhet. Skrik og skrål byttes ganske enkelt ut med øredøvende taushet.

Liv og røre

Til tross for slike elementære svakheter er det liv og røre i flere scener, ikke minst fordi skuespillerne selv så tydelig morer seg. Øyvind Vogt utmerker seg i rollen som den pinlig berørte medisinerstudenten Jo.

Regissørene Andreas Lisberg og Julian Hagemann debuterer med spillefilm, men har allerede godt grep om replikkvekslinger og sketsjlignende scener. Det er store visuelle kontraster i filmen; hovedhandlingen er filmet i cinemascope-format, mens guttene selv gjør kornete amatøropptak og deler klisjépregede sommerfestbilder på sosiale medier. Det energiske lydsporet er fullt av norske artister (Jaa9&OnkelP, Klovner i kamp, Pimp Smestad).

Å begrave en hund har i det hele tatt en sympatisk aura av pågangsmot og lavbudsjett. Den har kostet beskjedne fem millioner kroner, og er langt på vei finansiert av private investorer. Norsk filminstitutt (NFI) er kun inne på lanseringssiden, (gutte) gjengen gadd ikke å vente på den byråkratiske behandlingen.

Norsk tradisjon

Men trenger vi nok en norsk spillefilm om kompiser? Regissørene har allerede fått spørsmålet i et intervju med Natt & Dag.

Opplagt finnes det likhetstrekk med Buddy , Reprise og Mer eller mindre mann . Enkelte scener synes til og med å kopiere forløperne, som når en av guttene går åpenlyst inn for å provosere en jente med kvinnefiendtlige utspill som også setter kjæresten hennes i et dårlig lys. Den scenen finnes i en langt råere utgave i Reprise . En kompisaktig kroppskontakt i grenselandet mellom slåssing og kos ble inngående skildret i Mer eller mindre mann; det samme gjelder de fornuftige jentene som bare rister på hodet over rølpet.

Å begrave en hund har likevel en egen vri på guttene, for i grunnen vil den avkle hele samværsformen deres. Det er mer anti-buddy enn buddy i denne filmen. Men nettopp siden variasjoner over kompismotivet er så utbredt, må nye filmer helst være like gode eller bedre enn sine forløpere. Der svikter Å begrave en hund .

  1. Les også

    Sjarmfull alvekrig

  2. Les også

    Noe er råttent i det franske spiskammeret

  3. Les også

    Smågodt for barn mellom 7 og 11 år

Den årlige hytteturen ender i tristesse og tomhet for den gamle vennegjengen, spilt av Simen A. Gjernes (f.v.), Benjamin Helstad, Sindre Horseby og Øyvind Vogt.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Joachim Trier i Cannes: – Nå kommer en ny generasjon sterke, kvinnelige filmskapere

  2. BYLIV

    Er det bare gutter som tør å være idioter på scenen?

  3. KULTUR

    Du vet ikke helt hvor du har grøsseren «Evolution»

  4. KULTUR

    Multikunstneren Kim Hiorthøy knuser reglene for hva en spillefilm kan være

  5. KULTUR

    Filmanmeldelse: En deilig film av den typen du ikke ser på kino lenger

  6. KULTUR

    Se Norges nye stjerneskudd i velspilt drama