Nissenrevyen 2016: Smakløs revy med smakfull meny

Det er ingen tvil, og de vet det selv. Nissenrevyen 2016 er profesjonalitet helt ut i fingerspissene.

Vår vurdering:

Allerede anslagsfilmen får publikum til å hikste av latter. Gateintervjuene er klippet på en måte som umiddelbart setter standarden: Nissenrevyen er ikke redd for å drite ut noen. Og aller minst seg selv.

Men det starter ikke der. Det starter utenfor restauranten — jeg mener skolen - hvor man går inn på rød løper. Hvorpå man tas imot av kelnere som bukker deg inn i kafeteriaen som selger smakløs mat, feit-i-en-fei-kake og selvsagt Dr. Pepper (kommer tilbake til dette).

Korridoren inn mot salen er tapetsert med magasinklipp og matemballasje. Toalettene er merket med egnethet for ulike typer dobesøk alt etter hva du har spist (eller ikke spist).

Raske taktskifter på scenen

Taktskiftene på scenen er raske og vel gjennomførte, alt av scene-, lys— og lydmannskaper har stålkontroll på det de driver med. Det er mye utstyr, store installasjoner, mange kostymer og så mange detaljer at jeg nok knapt har fått med meg halvparten, men alt synes til enhver tid å være under kontroll.Musikerne på amfiet er dyktige, samspilte, energiske, involverte og ikledd kokkeuniform. Hvis du ikke har sett en DJ med kokkelue før, så har du her en gyllen mulighet som bør gripes.

Tydelig tematikk

Nissenrevyen 2016 er full av røde tråder som bidrar til å binde publikum hele den tiden det skjer noe på scenen. Temaet mat er tydelig gjennomgående og vel implementert i alt.

Vi blir gjort bevisst på matens funksjon i ulike stadier i livet og akkompagnert med et bredt spekter av sinnsstemninger: sinne, glede, engasjement og tristhet. Sketsjene viser hvordan mat både kan forsterke og kvele følelser.

Det gjelder for så vidt ikke bare mat, men også drikke. Dr. Pepper, for eksempel, som synes å kurere både frustrerte tenåringsjenter og kresne, sultne, allergiske nordboere i nød.Jonas, som begynner å overspise når han mister begge foreldrene, stifter vi bekjentskap med gjennom flere visitter i løpet av de to timene revyen varer.

Intelligent og genialt gjennomført

Alex Bermann i rollen som Jonas begynner å trene og blir en ny mann. Når Jonas ikke lenger er feit, men derimot veldig fin, blir han en smakløs person — overopptatt av å innfri samfunnets forventninger.

Andre samfunnsaktuelle temaer som flyktningefrykt, tigging, sult, vinsmaking, vestkantnykker, homofili og nettdating tas opp innimellom alt matfokuset. Og det er like naturlig hver eneste gang.

Det er intelligent sammensatt, og det er genialt gjennomført. Nissenrevyen viser en smarthet det er umulig ikke å ha respekt for.

Selvsikker førsteklassing

Også andre økt starter med en spørrerunde i Oslos gater. Med selvsikker fremtoning spør reporteren folk på gaten om hva de tenker om at en person i bydel Sagene kaster 300.000 tonn mat på en uke.

Eller at en halv person kaster tilsvarende mengde i løpet av en dag. Intervjuobjektene svarer tillitsfullt, om enn noe nølene. Er den selvsikre videoreporterstilen til låns, eller?

Av de syv skuespillerne er det vanskelig å si at noen skiller seg ut, men førstissen Alfred Ekker Strande gjør en imponerende figur. Når han forteller «sine» mørkeste hemmeligheter mens han leser opp et intrikat wifi-passord, skal det mye til for ikke å få frysninger.Også Peder Gehrken Bøyum, som aldri før har drevet med revy, er en mester på å balansere mellom ulike typer og roller, fra vannselgende smågutt til overentusiastisk skuespiller på audition.

Flere av skuespillerne imponerer dessuten med å beherske en lang rekke språk og dialekter: dansk, britisk, amerikansk, gresk-engelsk, sørlandsk, svensk, «nynorsk»…

Gjør narr for å briljere

Nissenrevyen 2016 er fullt klar over egen profesjonalitet, noe de viser blant annet ved å parodiere andre skolerevyer i Oslo for å briljere med egne skuespillerferdigheter. Når man lykkes med å etterligne «døve» sketsjer slik at publikum krøker seg av latter og albuer sine sidemenn— og kvinner, da er mye gjort riktig.

Også her viser skuespillerne rytme og samarbeid som ikke skal kimses av. Involvering av publikum er også et grep som brukes i akkurat passe stor grad til at det ikke blir masete – men akkurat så hysterisk morsomt som det bør være.

Og som en liten fotnote, etter det store finalenummeret som skal hjelpe publikum å fordøye det de nettopp har sett (jepp, en tur på toalettet og en hel sang om bæsj) får vi vite at revysjef og skuespiller Pernille Sophie Mantor er syk og fraværende.

De skulle altså vært en person til på scenen. Jaja, det gikk jo greit likevel. Dritbra.